Det er et litt mystisk og dunkelt landskap jeg entrer når jeg setter på Mari Boines siste CD «Idjagiedas - In the hand of the night». Jeg famler til å begynne med i mørket og vet ikke helt hvor jeg skal fokusere, med følger i lydsporet til vokalisten og låtskriveren Mari Boine slik jeg er vant til å høre henne.
Dette kunne blitt kjedelig i lengden. Musikken her i starten framstår som noe overlesset, og samtidig heller ikke særlig original. Men så skjer det noe.
Knyter opp tonene
Hun snakker lavt til deg fra den ene siden, så hører du plutselig en gitar rett foran deg. Mari Boine knyter opp tonene og plutselig fremstår det hele helt klart. Musikkens ulike bestanddeler står fram med sine halvskjeve riff og knakende rytmikk. Det treffer meg direkte og inderlig.
Fra her og utover vokser «Idjagiedas». Mari Boine henter fram lyder fra hele sitt repertoar av stemmeteknikker, og hun har en nerve få kan matche henne med.
Beste plata
Plata er forskriftsmessig variert, samtidig som den framstår som en historie lytteren selv må bidra til å fullføre.
Låtene treffer, musikkens farger blinker, lyden er godt produsert, musikerne er treffsikre. Og jeg er ikke i tvil. Dette er den beste plata jeg har hørt av Mari Boine.
Kulturnytt, NRK P2, 25. april 2006