Den norske forfatteren som er kjent for sine romanserier «Sagaen om Isfolket», «Heksemesteren» og «Sagnet om lysets rike», er i høst aktuell med sin egen selvbiografi. En bok hun i over 20 år nektet å skrive.
– Jeg ville overhodet ikke. For det første er jeg ennå ikke senil nok til å huske min barndom. For det andre så skriver man ikke om de viktigste hendelsene i sitt liv, resten blir bare overfladisk platt og for det tredje synes jeg det er toppen av selvopptatthet å innbille seg at folk gidder å lese om sitt eget liv, sier Sandemo til NRK.
Men hun innrømmer likevel at nå som bokmanuset er sendt inn, ønsker hun at den skal selge godt.
– For at jeg vil at folk skal lese den. Jeg har vært veldig heldig ettersom jeg har blitt lest, det er ikke alle gode forfattere som blir og det synes jeg er synd, sier Sandemo og legger til at hun bare er en vanlig forfatter.
– Alt som står i boken er sant
Sandemo er med sine mer enn 150 utgivelser ifølge Store Norske Leksikon, den norske, nålevende forfatteren som har gitt ut flest bøker.
Det store gjennombruddet kom med «Sagaen om Isfolket», en serie på hele 47 bøker som handler om kampen mellom det gode og det vonde, preget av kjærlighet, mystikk, hat og overnaturlige sanser.
Innholdet i selvbiografien er sannheten bedyrer hun.
– Alt det som står i boken, er sant, men jeg har ikke fortalt hele sannheten.
Ifølge forfatteren selv har hun holdt seg til action, humor og drama når hun skulle fortelle sin egen livshistorie. Selvbiografien starter med at hun i 18- eller 19- årsalderen blir lagt inn på sinnsykehus.
– Jeg har hele tiden vært på vakt ovenfor meg selv, for min fantasi arbeider kontinuerlig. Når jeg skriver, vil jeg skli inn i fantasien, og derfor måtte jeg stoppe meg selv, for dette skulle bli riktig.
– Glemmer vanskelighetene
Til tross for at boken har fått tittelen «Livsglede», spøker Sandemo med at man først og fremst lærer hvordan man ikke skal leve.
– Jeg har råket ut for en hel del veldig stygge smeller i livet, men jeg har evnen til å spyle ned alle vanskelighetene. De glemmer jeg helt enkelt. Jeg har hatt store blackouter på måneder i blant; de bare forsvinner for meg, og da vet jeg at noe har skjedd meg, sier forfatteren som ikke legger skjul på at det ikke er noe gøy når husken etter hvert kommer tilbake.
- Sandemo avslører fra barndommen:
– Det har dukket opp så mye grums og elendighet, men også masse, masse gleder. Mitt liv tok en ny vending den gangen jeg møtte min mann. Han har vært min klippe som har hjulpet meg gjennom livet, forteller Sandemo om ektemannen gjennom 54 år.
Asbjørn Sandemo gikk bort i 1999, og i 2002 valgte Margit Sandemo å flytte tilbake til Sverige, hvor hun vokste opp.
Margit Sandemo er i Oslo for å fortelle om selvbiografien som kommer ut til høsten.
Foto: Ugo Fermariello / NRKNy sjanger
Med selvbiografien bryter Sandemo ny sjangergrunn. Hun omtaler seg selv som en underholdningsforfatter, og forteller at hun i motsetning til mange andre forfattere, med unntak av sin egen selvbiografi, aldri tar utgangspunkt i seg selv eller de hun har truffet.
– Jeg skriver om fantasipersoner, og får jeg ikke bruke fantasien, så blir det ingen skriving, sier Sandemo som for tiden skriver på en romantisk grøsser lagt til Dolomittene i Italia.
Mens Sandemo tidligere har sagt om sitt forfatterskap at hun skriver eventyr for voksne, omtaler hun selvbiografien usosial.
– Jeg har ikke fortalt så mye om andre mennesker som jeg kanskje skulle. Videre er jeg veldig lite politisk. Jeg er et meget isolert menneske og det trives jeg med, forteller Sandemo, skjønt helt isolert er hun ikke:
– Jeg har en såkalt hjelper, hva skal man kalle det, en skytsånd, og han er med.
