Hopp til innhold

Mannfolk og frihet

Mannfolk i antikkens Athen hadde ordna seg bra:
Frie menn eide hus, kone, unger og slaver.
Denne privateiendommen var en forutsetning for at husets herre var en fri mann.
«Sjefen i huset» kunne forlate - og komme tilbake til - tryggheten, maten, senga, varmen og rene klær.

Gresk Hoplitt, (Wikipedia)
Foto: Wikipdeia

Hør: Hannah Arendt og Gil Evans 3 , 06.03.2010

Menneskets betingethet
I Vita Activa skriver Hannah Arendt noen avsnitt om velkjente forhold. Visse forutsetninger må være oppfylte for at vi mennesker skal kunne leve. Vi må arbeide, spise, formere oss, og sove litt, etterpå. Hvis ikke er det slutt.
Elementært.

Men så gjør hun en spennende twist: Hvordan kan det ha seg at antikkens bystater ordnet seg med et eget rom for politisk handling? Hvilke betingelser måtte være oppfylte siden frie menn kunne tilbringe tid utenfor hjemmet og det økonomiske, matproduksjon og yngelomsorg?

Vi vet jo at frie menn brukte tiden sin sammen med andre frie menn på torget for å diskutere politikk, på veddeløpsbanen, i gymnastikksaler, hos prostituerte eller på tokt over havet for å sloss. Etterpå kom de hjem igjen til tryggheten, maten, senga, varmen, rene klær og sandaler. Hvilke mekanismer måtte på plass for å leve et slikt mannfolkliv?

Hjemmets lune arne
Hannah Arendt skriver: «Historisk sett er det svært sannsynlig at bystaten og det offentlige rom oppsto på bekostning av makten og betydningen til det private. Likevel ble husets arne – den urgamle helligdommen - alltid bevart, selv i Hellas, som gikk mye lenger enn den romerske republikk i oppløsningen av familiebåndene til fordel for det politiske forbund.

Og det var ikke så mye respekten for private besittelser i vår forstand som hindret polis i å spolere sine borgeres privatliv, men snarere forståelsen av det at ingen kunne ventes å engasjere seg i felles anliggender uten å ha en trygg eiendom. Uten et sted som borgeren virkelig kunne kalle sitt eget, ville han egentlig ikke høre til noe sted i denne felles verden» (Vita Activa, s 46)

Hannah prøver altså å vise oss at rene sokker og en lun plass å legge seg nedpå «etter arbeidstid» var en forutsetning for at den frie mannen skulle være fri.
Hmm.

Musikken
Denne uken tar vi fram en kjenning av Studio Sokrates, arrangøren, komponisten og orkesterlederen Gil Evans . Vi har lekt oss litt med Gil Evans tidligere her i Studio Sokrates, Gil Evans i Studio Sokrates, mars 2005 , denne gangen går vi tilbake til begynnelsen. Samarbeidet mellom Gil Evans og orkesterleder Claude Thornhill og det berømte prosjektet med Miles Davis og nonetten fra 1949, Birth of the Cool

Her kan du se et opptak av Miles med følge i Gil Evans orkester framføre Evans komposisjon Boplicity. Opptaket er fra 1963. (NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne videoen)

Musikken i Studio Sokrates denne uken:

1: Yardbird Suite

2: Boplicity

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober