Hør:
Menneskets betingethet
I Vita Activa skriver Hannah Arendt noen avsnitt om velkjente forhold. Visse forutsetninger må være oppfylte for at vi mennesker skal kunne leve. Vi må arbeide, spise, formere oss, og sove litt, etterpå. Hvis ikke er det slutt.
Elementært.
Men så gjør hun en spennende twist: Hvordan kan det ha seg at antikkens bystater ordnet seg med et eget rom for politisk handling? Hvilke betingelser måtte være oppfylte siden frie menn kunne tilbringe tid utenfor hjemmet og det økonomiske, matproduksjon og yngelomsorg?
Vi vet jo at frie menn brukte tiden sin sammen med andre frie menn på torget for å diskutere politikk, på veddeløpsbanen, i gymnastikksaler, hos prostituerte eller på tokt over havet for å sloss. Etterpå kom de hjem igjen til tryggheten, maten, senga, varmen, rene klær og sandaler. Hvilke mekanismer måtte på plass for å leve et slikt mannfolkliv?
Hjemmets lune arne
Hannah Arendt skriver: «Historisk sett er det svært sannsynlig at bystaten og det offentlige rom oppsto på bekostning av makten og betydningen til det private. Likevel ble husets arne – den urgamle helligdommen - alltid bevart, selv i Hellas, som gikk mye lenger enn den romerske republikk i oppløsningen av familiebåndene til fordel for det politiske forbund.
Og det var ikke så mye respekten for private besittelser i vår forstand som hindret polis i å spolere sine borgeres privatliv, men snarere forståelsen av det at ingen kunne ventes å engasjere seg i felles anliggender uten å ha en trygg eiendom. Uten et sted som borgeren virkelig kunne kalle sitt eget, ville han egentlig ikke høre til noe sted i denne felles verden» (Vita Activa, s 46)
Hannah prøver altså å vise oss at rene sokker og en lun plass å legge seg nedpå «etter arbeidstid» var en forutsetning for at den frie mannen skulle være fri.
Hmm.
Musikken
Denne uken tar vi fram en kjenning av Studio Sokrates, arrangøren, komponisten og orkesterlederen
. Vi har lekt oss litt med Gil Evans tidligere her i Studio Sokrates,
, denne gangen går vi tilbake til begynnelsen. Samarbeidet mellom Gil Evans og orkesterleder
og det berømte prosjektet med Miles Davis og nonetten fra 1949,
Her kan du se et opptak av Miles med følge i Gil Evans orkester framføre Evans komposisjon Boplicity. Opptaket er fra 1963. (NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne videoen)
Musikken i Studio Sokrates denne uken:
1:
2:
