Hopp til innhold

Malerne Hals og Steen

En vandring i Riksmuseets æresgalleri betyr et møte med de ypperste malerne fra nederlandsk 1600-tall. Motivene viser også mye av tidens moral og tanker. Frans Hals og Jan Steen fanget viktige sider av tidsånden i sine portretter og folkelivsbilder.

Jan Steen: Den glade familie (1668).

Jan Steen: Den glade familie (1668). (Lett beskåret i øvre og nedre kant.)

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Frans Hals (1582 - 1666)

Frans Hals: Portrett av et par (1622).

Frans Hals: Portrett av et par (1622).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Et gruppeportrett av denne malerens møtte vi allerede ved siden av Rembrandts Nattevaktene. Portretter ble hans spesialitet. Her ser vi hvordan Hals bryter konvensjoner ved å male et bryllupsbilde med begge to til stede i bildet - og med skjelmske smil til og med! Ikke to alvorlige portretter slik det var vanlig. Den folkelige varianten var han helle ikke fremmed for - som i "Den glade drukkenbolt".

Frans Hals: Den glade drukkenbolt (1628 - 30).

Frans Hals: Den glade drukkenbolt (1628 - 30).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Jan Steen (1626 - 1679)

Steen er mest kjent for sine livlige bilder fra hjemmet og vertshuset, ofte med drikking og musisering som viktige ingredienser. Her også med en moralsk pekefinger som i "Den glade familie" der til og med små barn får smake alkohol! Slik bør man ikke gjøre det. Hans evne til å fortelle historier finner vi også i "Feiringen av St. Nikolaus" der snille barn får rikelig med gaver, mens den slemme tar til tårene. Og interiør, klesdrakt og uttrykk viser oss uvurderlige tidsbilder fra landets gullalder. I Kunstreisen går vi nøyere gjennom bilder av disse to malerne i Riksmuseets æresgalleri.

Jan Steen: Feiring av St. Nikolaus (1665-68).

Jan Steen: Feiring av St. Nikolaus (1665-68).

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Nisjen i æresgalleriet med bildene til blant andre Jan Steen.

Nisjen i æresgalleriet med bildene til blant andre Jan Steen.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober