Malerinden Nørregaard

Asta Nørregaard var den første kvinnen i Norge som fikk i oppdrag å male en altertavle i en ny norsk kirke. En seier for kvinners posisjon i kunstlivet. Likevel ble hun mest kjent som portrettmaler - for dem som overhodet har hørt om henne.

Asta Nørregaard: Barneportrett (utsnitt).

Asta Nørregaard: Barneportrett (utsnitt).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Biografisk maleri

Asta Nørregaard: I atelieret, 1883.

Asta Nørregaard: I atelieret, 1883.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

"I atelieret" ( 1889) er kanskje det viktigste bilde Asta Nørregaard (1843 - 1933) malte i den forstand at det - ifølge hennes biograf Anne Wickstrøm - forteller om alt det hun sto for som kunstner. Her ser vi Asta i sitt atelier i Paris, en alvorlig, vever kvinneskikkelse med stor palett og lang kjole. Vi ser hennes maleremedier, og i bildet viser hun også alt hun har lært. Hun arbeider på et alterbilde for Gjøvik kirke. Rett over ser vi en kopi av Tizian, Maria med barn og St. Katarina. Det skal fortelle noe om den tradisjonen hun skriver seg selv inn i, renessansen. En stol med draperi viser at hun til vanlig er portrettmaler. Malerkassen er nøyaktig malt slik hun lærte i München. Utsikten fra vinduet er nærmest impresjonistisk, altså det hun hadde fra Paris. Alt dette er viktig å stoppe opp ved.

Altertavlen viktig

Asta Nørregaard var nemlig den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Oppdraget fikk hun av Martin Hoff som hadde arvet masse penger fra sin svigerfar. Og det var nok konen, den egentlige arving, som insisterte på at Asta Nørregaard skulle ha oppdraget. Et viktig skritt i kvinnelige maleres kamp. Men da menigheten så bildet, ble de sjokkert over å se en at Jesus hadde samme størrelse som de andre skikkelsene i bildet. Han var på høyde med oss! Og den rødhårede Maria Magdalena hadde etter deres mening altfor mye naken hud. Resultatet var at Nørregaard måte forstørre Jesus ved å plassere ham lenger foran i bildet. Men Maria Magdalena-skikkelsen forble uforandret.

Asta Nørregaard: Julenattsmesse i et fransk nonnekloster, 1889.

Asta Nørregaard: Julenattsmesse i et fransk nonnekloster, 1889.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Over til portretter

All motstanden bragte Asta Nørregaard på sammenbruddets rand. Innskrenkning av malerisk frihet var et sjokk. Da hun heller ikke fikk noen pris for sitt bilde "Julenattsmesse i et fransk nonnekloster" på Salongen i Paris i 1889, vendte hun seg mot portrettmaleriet. Og her ble hun eminent. På denne utstillingen på Blaafarveværket henger stjerneeksempler på hennes portrettkunst. Og noen flotte landskapsbilder.

Asta Nørregaard: Landskap, Gålåvannet. 1900.

Asta Nørregaard: Landskap, Gålåvannet. 1900.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Se flere bilder i galleriet oppe til høyre i denne artikkelen. Utstillingen på Blaafarveværket er åpen til og med 23. september.

Kulturstrøm

  • Prises av svenskene

    Ingvild H. Rishøi mottok fredag den høythengende Kulturhuset Stadsteaterns internasjonale litteraturpris for novellesamlingen «Vinternoveller». Prisen er på 150.000 svenske kroner. «Vinternoveller», som utkom på norsk i 2014, er oversatt til svensk av Nils Sundberg og Stephen Farran-Lee og vant Brageprisen, Kritikerprisen og Bokbloggerprisen her hjemme.

    Ingvild H. Rishøi
    Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
  • Carola gjør comeback

    Den svenske artisten Carola Häggkvist (53) gjør comeback i Melodifestivalen, skriver svenske Aftonbladet. Ifølge avisen planlegger stjernen å konkurrere i kvalifiseringen til Eurovision Song Contest-finalen med en sang hun har skrevet selv.

    Carola
    Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix