Da (1931) døde i 2005, var det få som visste at han også var en habil og flittig maler. Riktignok hadde han hatt et bilde på Høstutstillingen en gang. Men maleriene hans tilhørte familien, og det var først på sommerens utstilling i Risør Kunstforening en samling av hans arbeider ble vist i lyse omgivelser for et større publikum.
Sikker kolorist
En sprudlende fargeglede er det første vi merker oss. Bildene viser også klart at Georg Johannesen behersket fargenes virkninger og samspill.
Flateperspektiv
Det myldrer ofte i bildene. De kan være proppfulle av personer og fortellinger. Og det hele foregår i flaten. Perspektiv og størrelses-forhold er mer lik det man hadde i folkekunsten og middelalderen enn de "riktige" rom og størrelsesforhold renessansen innførte.
Inspirasjonskilder
I "myldrebildene" kan Georg Johannesen ha vært inspirert av både og Det gjelder både de gamle mestres yrende folkeliv og mangfold i fortellinger. Men også det disse malerne representerte i innholdet.
Moralske refleksjoner
De syv dødssynder er temaer som opptok både Bosch og Johannesen. Ars Moriendi (Kunsten å dø) heter et av Georg Johannesens litterære verk. Dette var retoriske genre som interesserte ham. Refleksjoner rundt religionen og motiver fra Bibelen dukker stadig opp.Alltid med en personlig vri. Som i selvportrettet "Måltid" (til høyre) der Nattverden er avtegnet på pannen med kjønnskvotering! Altså likt antall kvinner og menn i disippelrekken!
Tidsbevissthet
Som samfunnsdebattant var Johannesen svært bevisst sin tid. Han skriver om å "pille istykker meningen og forstyrre syntaksen". Det gjør han også i bildene. Han kan ta utgangspunkt i noe og lar idéene utvikle seg underveis. Og på samme måte som overdrivelsen er et middel i retorikken, bruker han også den i bildene.
En egen stemme
Dør med Adam og Eva motiv.
Foto: Nina Skurtveit / NRKGeorg Johannesen har både koloristisk og komposisjonsmessig ingen direkte paralleller i norsk kunsthistorie, mener Kunstreisens professor. Han har sin egen stemme og "snakker" i bildene med den samme retoriske energi som i diktningen. De siste årene male han nesten mer enn han skrev. Kanskje følte han i denne fasen at han fikk sagt mer på denne måten? Bildene er til ettertanke og burde få sin plass i historien.
Malte på alt
Georg Johannesens malerglede tok ingen ende, ser det ut som. Han malte stoler, skap, bokhyller og kister. Av og til (se selvportrett i billedgalleriet) måtte han også ta rammen til hjelp.
Musikken i programmet
er hentet fra valsesatsen i Kenneth Sivertsens strykekvartett "Steingarden" og spilles av Hansakvartetten.
