NRK Meny
Normal

Maktkamp på lærerrommet

Komedien «Lærere for livet» ved Oslo nye teater er overraskende lite preget av kopimaskintrøbbel og printerhumor.

Lite er spennende i historie og fortellemåte, men skuespillernes skildring av mennesketypene og konfliktene på lærerværelset gjør stykket likevel interessant.

På en stor og åpen scene springer lærerne opp og ned trappene, hastende til og fra timer, kaffepauser, friminutt, vakter, planleggingsmøter og utviklingssamtaler. Veggen bak er grå, skolegrå.

Karen Frøsland Nystøyl anmeldelse - mindre

Midt på scenen, foran alle trappene, er lærerværelset. Her også springes det. Fra kontorpultene til kaffetrakteren til kopimaskinen.

På Oslo nye teaters hovedscene skal personalrommet åpnes og bades i et avslørende scenelys.

På kornet

På Oslo nye teater er lærerpersonlighetene tatt på kornet.

Her er den unge gymlæreren som er kompis med en av de andre unge lærerne, den engasjerte samfunnfagslæreren som hadde sine glansdager på 70-tallet, den unnvikende og planskrivende inspektøren, rektoren som ikke har styr på skolen sin, den nyutdannede og usikre læreren, traveren som roper HYSJ! når alle timene begynner – og den læreren som ikke har noe annet liv enn skolen.

Sofia Fredéns stykke fra lærerrommet gjorde stor suksess på Stockholms stadsteater i 2009. Det er forståelig: Fredén har gjort et grundig forarbeid og serverer treffende karakterer med treffende språk i treffende situasjoner.

På Oslo nye teater er stykket oversatt til norske forhold, her diskuteres skole-Norge, reformer og nasjonale prøver, blant annet.

Alvor

«Lærere for livet» følger et lærerkollegium gjennom et skoleår. Stykket drives mer av de enkelte karakterenes livshistorier enn av en overordnet historie.

Spenningskurven er en tilnærmet vannrett linje gjennom hele forestillingen. Det som er interessant med «Lærere for livet» er alvoret som etter hvert vokser frem. Mer enn å vise komedie fra lærerværelset, forteller Sofia Fredén historier om hva som gjør mennesker til dem de er.

Kari-Ann Grønsund, Eli Anne Linnestad, Ola G. Furuseth.

Kari-Ann Grønsund, Eli Anne Linnestad, Ola G. Furuseth i «Lærere for livet».

Foto: Fredrik Arff

Som på alle andre arbeidsplasser foregår det maktkamp og posisjonering, oppbacking og utfrysing også på et lærerværelse, og det er ikke bare hyggelige ting som foregår på teaterets lærerrom.

Fredén gjør lærerne til mennesker, og hun forsøker å si noe om grunnene til at vi oppfører oss mot hverandre som vi gjør. Alvoret som ligger bak mange av historiene er overraskende stort, selv om det ikke ligger mye uventet i disse historiene.

Men det er ubehagelig å høre den erfarne læreren si iskaldt til den nyutdannede: «Klassen liker meg. De liker ikke deg.» I slike situasjoner blir stykket mer enn kun komedie.

Realisme

Troverdige og gjenkjennelige lærerpersonligheter til tross, blir det ikke en overveldende teateropplevelse.

Håvard Tjora

Lærer Håvard Tjora, kjent fra tv-serien «Blanke ark», har vært utdanningsfaglig konsulent for teaterstykket.

Foto: Kristian Rostad / NRK

Det er mange gode enkeltprestasjoner, men utover i stykket forsvinner realismen fra første akt.

Når en lærer dør og en av foreldrene plutselig blir rektor, forsvinner noe av hverdagen i stykket. I tillegg er det lagt inn en del koreograferte sekvenser som verken får nok plass eller tid.

Det er fint når lærerne haster opp og ned trappene mot et blått scenelys på bakveggen, men når skuespillerne gjør en slags bevegelsessekvens i kontorstolene og dette skal være poetisk, blir det bare rart på en scene som er overraskende trang lengst fremme, der det meste foregår.

Hverdagslig

«Lærere for livet» kan være et stykke som engasjerer mange. Mest av alt fordi karakterene minner om lærere man en gang har møtt, det er mye gjenkjennelig med dette teaterstykket.

Tilstanden på lærerrommet kunne vært hentet fra hvilken som helst skole, språket er hverdagslig og derfor også troverdig.

Absurde diskusjoner om hvor mye kaffen skal koste på foreldremøtene er vittige, men forventede innslag i et teaterstykke som lett kunne blitt en farse om kopimaskinen eller klassekassa, men som klarer å heve seg over dette og i stedet si noe viktig om mellommenneskelige relasjoner.

Helle Haugen.

Helle Haugen i «Lærere for livet».

Foto: Dag Jenssen