Robert Kagan
Makten og paradiset
Cappelen 2003
Selv om Robert Kagans bok om paradis og makt er sakprosa, bruker den i likhet med poesien bilder og metaforer, slik alle skribenter gjør når de skal forsøke å overbevise noen. Her er ett av de mest kjente:
Hvis det lusker en skummel bjørn rundt i skogen og du har en kniv, vil du kanskje tenke at det er for farlig å angripe den. Du lar den heller gå, og håper den ikke angriper. Men hva om du har et gevær og får den på skuddhold? Da er det jo ingen risiko.
Robert Kagan
Kagan forsker på supermakten
Liknelsen er et bilde på forholdet mellom Europa og USA i forhold til Irak, mener den nykonservative Kagan. Han var ansatt i USAs utenriksdepartement 1984-1998, og leder nå forskningsprogrammet "The U.S. Leadership Project" ved Carnegie-stifltelsen, et prosjekt som vil undersøke hvordan USA, som den eneste gjenværende supermakt, kan bevare og utvide en internasjonal orden som "sammenfaller med amerikanske prinsipper og ideer."
Verden skal tilpasses USA
I et instruktivt forord til den norske utgivelsen spør Thomas Hylland Eriksen treffende hva som egentlig er "nykonservativt" ved Kagan og hans meningsfeller i kretsen rundt George W. Bush. De er jo ikke spesielt opptatt av å bevare, men heller interessert i å forandre verden på en måte som er i overensstemmelse med USAs utenrikspolitiske interesser. Avvikling av Nato og marginalisering av FN kan være to konsekenser av deres "nykonservatisme", altså avvikling av institusjoner som europeere tilsynelatende verdsetter høyere. Hylland Eriksen slutter derfor sitt forord med å håpe at USA ikke velger isolasjonisme, men en liberal og dialogvennlig vei.
Vill Vest
Noe av det som gjør Kagans bok til en lyst å lese, er hans kombinasjon av historisk overblikk og slående metaforer. Mange kaller for eksempel amerikansk utenrikspolitikk for rene ville vesten, der George W. Bush er en egenrådig sheriff som skaper lover og regler etter eget forgodtbefinnende. Robert Kagan går rett inn i slike bilder av USA, i stedet for å gå rundt dem. Han beskriver to ytterpunkter, og plasserer USA mellom dem.
Ytterpunktene
Det ene ytterpunktet er filosofen Thomas Hobbes, som på 1600-tallet så politikken som en alles kamp mot alle. Mennesket i naturtilstanden, som Hobbes kalte det, ville føre til en evig borgerkrig, etter jungelens lov, om man vil.
Motsatsen er Immanuel Kant, som ca. 150 år senere skriver "Den evige fred". Og man kan si at Europa i vår tid langt på vei har oppnådd Kants evige fred ved å følge opp enkelte av forslagene Kant skisserte. Det økonomisk-industrielle samarbeidet mellom Tyskland og Frankrike etter 2. verdenskrig utviklet seg til EU, som har sikret historiens lengste fredelige periode i Europa.
Sjeriff USA i Kosovo
Hva så med Kosovo-krisen, som toppet seg i Nato-angrepene på serberne for bare fire år siden? Ifølge Robert Kagan er det nettopp i denne striden gapet åpnet seg mellom USA og Europa. USA så Jugoslavia som en jungel, og ville slå til raskt, effektivt og militært. EU ville forhandle, men klarte aldri å bli enige seg i mellom om hva som var riktig strategi.
USA ble dermed sheriff i den globale landsbyen, mens Europa heller vil stå i baren på Saloonen og servere drinker til alle, skriver Kagan med et smil. Det samme mønsteret har gjentatt seg før Irak-krigen, med enda større splittelse mellom USA og Europa som resultat.
Røverstatene
USAs ledere mener landet har plikt til å ta seg til rette, med eller uten hjelp fra europeiske stater, når en fare truer. Og blant de verste finnes de såkalte rogue states, røverstatene, der land som Afghanistan, Iran, Irak, Nord-Korea, Syria og Libya går inn og ut av faresonen.
Robert Kagan er selvfølgelig klar over at USA på denne måten framstår som den aller største forbryteren hos en stor del av den europeiske opinionen. Mange kommentatorer har allerede kritisert essyaet hans, og Hylland Eriksen siterer flere av dem i forordet.
Kagan fastholder at staten USA verken er blind eller brutal, men et liberalt demokrati som ikke vil annet enn å spre dette liberale demokratiet til alle deler av kloden. Men fordi deler av jorda er en jungel, må USA operere med en dobbelt standard, skriver Kagan. I Europa og hjemme kan man følge lover og regler, men i de landene USA til enhver tid definerer som røverstater må supermakten kunne ta seg til rette. Jeg slutter meg til Thomas Hylland Eriksens håp om at de generøse, energiske og pluralistiske kreftene vinner fram i USA.
Anbefalt av
Tom Egil Hverven