MRI er forkortelse på Magnetisk Resonans Imaging som er en metode som tar bilder av kroppen innvendig gjennom et avansert samspill mellom et sterkt magnetfelt og radiobølger.
Per Olav sendes inn i MR-tunnelen. (Foto: NRK)
Under undersøkelsen ligger pasienten på et bord som skyves inn i MRI-maskinen. Den brede tunnelen, åpen i begge ender, rommer en stor magnet som er 10.000 til 30.000 ganger sterkere enn jordens magnetfelt. På grunn av sin sterke magnetiske egenskap er MRI-maskinen plassert i et separat undersøkelsesrom.
Minimagneter
Alt som eksisterer i vår verden er bygget opp av atomer. Disse knøttsmå partiklene er ikke engang synlige under mikroskop. Atomene består av et system med elektroner som omgir en tett kjerne som også er lett magnetisk.
Vevet og organene i kroppen består hovedsakelig av vann, som igjen inneholder hydrogenatomer. Hydrogenatomenes kjerne spiller en viktig rolle ved MRI; de fungerer som minimagneter i kroppen.
Når pasienten undersøkes liggende i MRI-tunnelen, vil minimagnetene i vevet rette seg etter magnetfeltet i MRI-maskinen. Fra utsiden rettes det så radiobølger inn mot området som skal undersøkes. Disse radiobølgene har en frekvens som hydrogenatomene kjenner igjen. Radiobølgene driver hydrogenkjernene ut av den posisjonen de nettopp har tatt. Så slåes radiobølgene av og da vil hydrogenkjernene gjenoppta sin opprinnelige posisjon i magnetfeltet samtidig som de sender ut energi (emitterende signaler/ resonanser) som registreres av en ekstremt følsom antenne som ligger rundt det området som undersøkes.
Bildene som MR-maskinen tar, viser mange detaljer inne i kroppen. Vi kan lett se både brusk, muskler, sener og blodårer.
Syke kroppsdeler synes
Denne prosedyren, som gjentas flere ganger, varer som regel i noen minutter. Fra disse signalene vil en datamaskin beregne tall som konverteres til ulike gråtoner og lage det endelige snittbildet. Forskjellig typer vev har ulikt innhold av hydrogenkjerner og fremtrer derfor med ulike gråtoner på bildet. Sykt vev fremtrer på lignende måte i en annen gråtone enn friskt vev. Avhengig av vanninnholdet (hydrogenkjerner) vil det syke vevet enten sende enda flere eller færre signaler enn det friske vevet.
En MRI undersøkelse består av mange kortere serier fra sekunder til minutters varighet. Til sammen kan undersøkelsen vare rundt en time. Mens man kjører en serie høres ulike bankelyder. Det er viktig at man ligger helt i ro når man gjør en opptaksserie, slik at man ikke får forstyrrelser på bildene. Noen ganger får pasienten litt kontrastvæske sprøytet inn i en blodåre i kroppen underveis i undersøkelsen. Oftest sprøyter man inn kontrasten i en blodåre i armen. Kontrast gir man for å bedre kunne vurdere ulike typer vev.
Viser vevet
MRI er den undersøkelsen som er best egnet for fremstilling av alle komponenter av muskel-skjelettsystemet, bortsett fra det forkalkete skjelettet som inneholder lite hydrogenkjerner.
En annen fordel er at man kan lage bilder av et område i valgfrie snittretninger samt at undersøkelsen ikke innebærer bruk av ioniserende stråling slik som røntgen, CT og Scintigrafi. Radiobølgene som sendes inn i kroppen er elektromagnetiske bølger slik som røntgen, men de har en mye lavere frekvensen enn røntgenstrålene. Lavere frekvens betyr mindre energiomsetning i vevet- og færre biologiske bivirkninger.
Ulempene med MRI er at undersøkelsen kan ta noe tid, man må kunne ligge helt i ro de minuttene det tar å kjøre en serie og man kan ikke undersøkes dersom en har metallgjenstander inne i kroppen som er magnetiske.
Bildene legene tar med de ulike maskinene, blir helt ulike. (Foto: Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs Hospital)
Kilder:
G. Myhr, K. Norlid, A. Bjørnerud, EG Lihaug: Fokus på MRI og bruk av kontrastmidler 2002
Maxx i Verdensrommet – Magnetresonanstomografi (MR) av barn. Informasjonshefte for barn laget av Schering.