Urix forklarer

Magisk mestermøte

Stemningsladet, men ensidig presentasjon av to av kunsthistoriens kjemper.

Høstens storsatsing i Nasjonalgalleriet; «Alene med naturen», er en utstilling som sammenstiller vår egen J.C. Dahl, og tyske Caspar David Friedrich, to kunstnere som betraktes som den nordeuropeiske romantikkens viktigste representanter.

Smertefull skjønnhetsopplevelse

Utstillingen inviterer oss inn i romantikkens gåtefulle og stemningsladede univers. Den romantiske strømningen oppsto på slutten av 1700-tallet som et følelsens mektige opprør mot opplysningstidens fokus på intellekt og rasjonalitet.

I billedkunsten dyrket man den storslagne naturen, landskapet som vekket i mennesket en nesten smertefull skjønnhetsopplevelse. I dette landskapet står Caspar David Friedrich og Johan Christian Dahl side om side.

Motivisk fellesgods og biografiske møtepunkter

Utstillingen fokuserer gjennom flere temaer på et motivisk fellesgods hos disse to malervennene, som utvekslet både skisser og ideer.

Men de tar også for seg enkelte biografiske møtepunkter, som det faktum at de begge studerte i København, riktignok ikke samtidig, og at de senere underviste i Dresden.

Malere i måneskinn

Utstillingen innledes elegant med et av Caspar David Friedrichs mest berømte malerier, nemlig «To menn betrakter månen» fra 1819.

Her ser vi en middelaldrende, bredskuldret mann, i en vid kappe, sammen med en slank yngling, som fortrolig og tillitsfullt lener seg til den eldre mannens skulder.

Den romantiske tradisjonen tro, står skikkelsene med ryggen mot betrakteren, og blikket vendt mot landskapet, som er et morkent tre, der døde røtter og grener rammer inn en himmel der vi ser en nesten glødende gyllen måne.

Det har vært spekulert på om det rett og slett kan være den store mesteren Friedrich selv, sammen med sin yngre malerkollega Dahl.

Johan Christian Dahl, Landskap med foss, 1823

Johan Christian Dahl, Landskap med foss, 1823

Foto: Privat eie

Morsomt er det at de i utstillingen også har inkludert et liknende, helt ukjent motiv av Dahl, med de samme skikkelsene i en dyp skog med et typisk norsk fossefall på siden. Denne gangen er det ikke månen, men solnedgangen, de to mennene står og ser mot.

Dempet belysning

I hele utstillingen er det en dunkel belysning, men i det første rommet der måneskinnsbildene til de to kunstnerne er utstilt er det direkte mørkt.

Dette er et godt grep som gir utstillingen noe gåtefullt og magisk, særlig fordi den dempede belysningen ikke på noe tidspunkt går på bekostning av betraktningen. Hvert maleri er vakkert opplyst av en sentrert spott i taket. Dette fungerer med andre ord meget bra.

Alene med naturen

Den dunkle belysningen fungerer veldig godt, mener anmelderen

Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Det som dessverre ikke fungerer så bra er at de også har belyst en rekke hvite tekstplakater. Disse, som ser ut som skinnende skjermbilder projisert på veggen, er fryktelig forstyrrende, og jeg opplever at de effektivt bryter med den fortryllelsen som maleriene og det mørke rommet skaper.

En tanke ensidig

«Alene med naturen» er blitt et vakker og stemningsfull utstilling. Men jeg synes nok kanskje at det fokuserer vel ensidig på likhetene mellom disse to kunstnerskapene.

Man kunne nok skapt en større dynamikk i utstillingen ved også å trekke inn de store forskjellene. For eksempel ser jeg for meg at man kunne sett på brytningen mellom den dype alvorlige kristendommen som kommer frem gjennom symboler i Friedrich sine bilder, stilt opp mot det mer naturreligiøse og i en fortstand naturalistiske prosjektet til Dahl.

Men summasumarum er dette blitt en nydelig og interessant utstilling, som jeg gleder meg til å se mange ganger før den tas av plakaten på nyåret 2015.

Kulturstrøm

  • Ukens beste låter

    Internett flommer over av ny musikk. Mye er dårlig. Noe er bra. NRK P3 er her for å gjøre jobben for deg, og gir deg de beste nye låtene fra kjente og ukjente artister hver uke. Her er ukas «Best akkurat nå»

    Arctic Monkeys
    Foto: Presse