Madrugada bekrefter comeback: – Vi har gjenvunnet kjemien

Et av landets mest suksessrike og kritikerroste band de siste par tiårene er tilbake.

1. og 2. februar 2019 spiller de to konserter i Oslo Spektrum for å markere at det er 20 år siden de kom med sin debutplate «Industrial Silence».

Madrugada la opp i 2008, ett år etter at gitarist Robert Burås døde. Men nå har de tre resterende originalmedlemmene av bandet fra Vesterålen funnet sammen igjen.

Har gjenfunnet kjemien

– Det er en fantastisk følelse. Vi har hatt tre øvingshelger hvor vi har funnet igjen den gode gamle kjemien. Det har fungert fra første tone, sier trommeslager Jon Lauvland Pettersen når NRK møter bandet i et gammelt fabrikklokale i Horten.

Han forlot Madrugada allerede i 2002 etter å ha vært med på bandets to første album, og er i dag bosatt i Hammerfest. Likevel var det han som lanserte idéen om en gjenforening for å markere at det har gått 20 år siden de slo bredt igjennom.

Vokalist Sivert Høyem sier at idéen om en gjenforening har modnet seg.

– Jon spurte meg over en lang lunsj om dette var noe vi i det hele tatt kunne snakke om. Vi var alle enige om at vi måtte sjekke først om det musikalske var liv laga. Selv om det var veldig, veldig lenge siden vi har spilt sammen, så var det allerede på den første øvingen en følelse man bare gjenkjente med en gang.

– Jeg er utrolig stolt av den plata

«Navnet er Madrugada, og de debuterer med en autoritet og selvsikkerhet som er sjelden. Med ett har likegyldigheten pause fra norsk rock, med ett er det noen som evner å engasjere, med ett er også norsk rock en sjelfull og viktig uttrykksform».

Det skrev Dagbladets Håkon Moslet og delte ut en sekser på terningen da «Industrial Silence» kom ut i 1999.

Debutplata gikk rett inn på toppen av VG-lista og var startskuddet for en imponerende karriere både kunstnerisk og kommersielt. Sivert Høyem sier at de skal lage en storslått fest for å markere jubileet.

– Vi spiller hele plata, men også senere hits. Det er en skive som er spilt inn i viktige år for oss, og jeg er utrolig stolt av den. Den er hele tiden noe jeg søker tilbake til, sier vokalisten.

– Vi brukte over fire år på å lage den, og det var også der vi fant vår måte å skrive låter på. Der vi følte at vi knakk koden. Det er en plate som alle var veldig fornøyde med og delaktige i. Det er den store band-skiva vår, utdyper bassist Frode Jacobsen.

Et traume å miste Robert

Gitarist Robert Burås etterlot seg et enormt tomrom da han døde i juli 2007. Bandet spilte sammen i en periode etter dødsfallet, men la opp etter en siste konsert i Oslo Spektrum.

– Vi følte at vi hadde kommet til veis ende og at det var på tide å gjøre andre ting. Det å miste Robert, som jo var en bestekompis, var et traume, så det var dags for å gjøre andre ting. Så klart er det en person som mangler, og vi kjenner alle på et veldig stort savn. Men til tross for det føltes det veldig riktig nå, sier Jacobsen.

Det store spørsmålet er hvorvidt de to gjenforeningskonsertene vil følges av flere konserter og ny musikk.

– Vi har fokus på disse konsertene. Det er ikke lagt noen konkrete planer utover det. Men man vet jo aldri, sier Høyem.

– Målsettingen er at det skal være et givende og artig overskuddsprosjekt. VI har ikke spilt i band på lenge sammen, så det handler litt om å finne fram til det igjen. Vi er gamle kompiser med lang historie, og det har en verdi, utdyper han.

Lave skuldre og god stemning

Selv om livet med Madrugada har gitt mye, innrømmer Frode Jacobsen at det i perioder har tæret på.

– Bandlivet er veldig intenst. De første årene hadde vi nesten 100 konserter per år og resten av året reiste vi. Vi var ekstremt mye sammen og det blir en del slitasjeskader. Det man lever for er de få magiske øyeblikkene. Man går igjennom veldig mye for å få oppleve de halvannen timene som det tar å spille en konsert, sier bassisten fra Stokmarknes.

Men som menn tidlig i 40-årene opplever de naturligvis at mye har endret seg siden de var yngre og Madrugada var på sitt heteste.

– Vi har blitt voksnere og møtes på andre premisser. Det var mer konflikt og kaos før, nå er stemningen i øvingslokalet veldig god. Det er lave skuldre og god stemning, og det smitter over på måten man spiller på, sier Jon Lauvland Pettersen.

– Kommer det til å vare?

– Det vil tiden vise, sier Jacobsen og ler.

Høyem overtar:

– Jeg gleder meg veldig til å øve videre. Det er noe av det artigste jeg vet. Vi skal øve veldig, veldig mye. Madrugada var alltid et band som var glade i det.