Det nye lyset heter en ny designutstilling som nå vises på DogA i Oslo.
Utstillingen er kuratert og produsert av Nasjonalmuseet, og presenterer en liten gruppe arbeider og produkter av den feirede, unge lysdesigneren Daniel Rybakken.
Rybakken er knapt 30 år, men har allerede mottatt en rekke priser, blant annet Anders Jahres Kulturpris, og London Design Medal i kategorien «Emerging talent».
Han har utdannet henholdsvis ved Høgskolan for design og kunsthåndverk i Göteborg, og på arkitekthøyskolen i Oslo. Gjennom ukonvensjonelle lamper og lysinstallasjoner har han forsøkt å gjenskape opplevelsen av dagslyset.
Grenseland mellom kunst og design
Daniel Rybakken skaper sine prosjekter i grenseland mellom kunst og design. Gjennom sine lysprosjekter er han både opptatt av å finne gode praktiske løsninger samtidig som han er opptatt av å skape et sterkt, tankevekkende, estetisk uttrykk. Denne dobbeltheten i hans prosjekt kommer tydelig til syne i utstillingen.
I verket «Daylight Comes Sideways», som noen kanskje husker fra Momentumbiennalen for noen år tilbake, ser vi ganske enkelt en lysfirkant på veggen.
Uvilkårlig snur vi oss for å se hvilket vindu det er som slipper inn dette klare, hvite dagslyset. Vi oppdager snart at det ikke finnes noe vindu. At lysfirkanten på veggen ikke er resultat av et lysinnfall, men en selvstendig lyskilde. '
Det han har gjort er å montere 1100 små LED-lyspærer bak en halvtransparent plate. Med dynamiske skyggeeffekter har han forsterket lysuttrykket, slik at fremstår som helt naturtro gjengivelse av dagslys.
Referanserikdom
Dette fungerer både som en original form for belysning, samtidig som lysfirkanten på veggen vekker minner i oss. Vi har vel alle ligget og studert dansende solflekker på tapetet, eller vårlyset som flommer inn gjennom en lett gardin. Så her bringer han en referanserikdom inn i prosjektet sitt.
Men det å kunne gjenskape dagslys åpner også en rekke spennende muligheter. Det er stadig oftere snakk om at man på grunn av plassmangel er nødt til å ty til vindusløse klasserom eller kontorer i større bygninger.
I slike rom med begrenset lysinnfall kan belysning av denne typen bidra til å skape en noe mindre lukket opplevelse av interiøret. Slik sett er dette poetiske verket, også løsningen på et praktisk problem.
Lampe som skulptur
Et annet stykke belysningsinnovasjon er lampen Counterbalance, som er satt i produksjon av den italienske belysningsprodusenten Luceplan.
Dette er en sterk arbeidslampe i svartmalt stål. Det lille lampehodet henger på en meterlang lampearm, med et veldig sirkulært motvekselelement som synker når lampen heves, og stiger når lampen senkes.
Slik fungerer lampen som en vakker, dansende skulptur i rommet, mens den er i bruk.
Utstillingen «Det nye lyset» klarer på en meget god måte å vise den spennende dobbeltheten i Rybakkens prosjekt. Både ved at han har fokus på å løse praktiske hverdagsproblemstillinger knyttet til belysning, samtidig som han lader sine verk med noe poetisk og tankevekkende, får produktene hans en verdifull tilleggsdimensjon.
