Hopp til innhold

Er telefonene i «Lykkeland» tidsriktige?

Dramaserien «Lykkeland» forteller historien om det norske oljeeventyret nøyaktig slik det var. Eller gjør den det?

Anne Regine Ellingsæter som Anna Hellevik i Lykkeland

PÅ JOBB: Anna Hellevik (Anne Regine Ellingsæter) og sekretærkollegene på ordførerkontoret i Stavanger. I bakgrunnen til venstre ser vi en Teknisk Bureau bordtelefon fra 1967.

Foto: Petter Skafle Henriksen / Maipo Film/NRK

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i sjette episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episode seks og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

1. Er «Hardon» et ekte navn?

Ja.

Hardon Hellevik i Lykkeland

UVANLIG NAVN: Hardon (Sigve Bøe) topper ikke navnestatistikken.

Foto: Maipo Film/NRK

Anna Helleviks far Hardon kan ikke sies å ha det vanligste navnet. Men det er et reelt norsk navn.

Manusforfatter Mette M. Bølstad valgte bevisst et traust norsk navn som plutselig skifter betydning når amerikanerne kommer.

To personer het Hardon i folketellingen i 1910: Én hadde det som eneste fornavn, og én som andre. I 1964 hadde fire personer Hardon som ett av sine fornavn.

Det ble først tatt i bruk i Østfold-området sent på 1800-tallet av par der én av foreldrene hadde svensk opphav. På den tiden var det vanlig å sette sammen elementer fra to navn for å lage nye, som i Oddvard.

Hardon kan derfor være en kombinasjon av Har- (Harald, Harder) og -on eller -ton (Anton, Håkon). Navnet kan også være inspirert av Marton, som ble konstruert midt på 1800-tallet og mye brukt i Rogaland.

Det kan også være et etternavn som har blitt til et fornavn. Både i Nederland, USA og Danmark finner man forekomster av Hardon som familienavn.

2. Er telefonene tidsriktige?

Så godt som. Ringelydene og én av nummerskivene er noe annerledes.

Anna snakker i telefon

TELEFONEN ALLE HADDE: Elektrisk Bureaus grå bordtelefon hadde tilnærmet hegemoni inntil tastafonene kom og Televerket mistet sitt monopol på telefonsalg.

Foto: Maipo Film/NRK

Den grå telefonen er Elektrisk Bureaus klassiske bordtelefon 11AB22 fra 1967. Nærmere to millioner av denne modellen ble produsert i løpet av 16 år, før telefoner med taster gjorde nummerskiven utdatert.

Utformingen er lik svenske Ericssons telefon «Dialog» fra 1962. Ericsson og Elektrisk Bureau samarbeidet, og sparte penger ved å utveksle reservedeler til de to modellene. Det er den første telefonen som brukte transistorer i elektronikken.

Selv om vi ser 1967-telefonen på skjermen, tilhører ringelyden forgjengeren fra 1953. Den nyeste telefonen hadde en «plystrende» og tonal ringetone, mens den eldste kimet som en gammeldags vekkerklokke.

Dessuten tilhører nummerskiva i «Lykkeland» varianten som ble brukt i Oslo.

Der Oslo-nummerskiva gikk fra 9 øverst til 1 og 0 nederst, brukte resten av landet – inkludert Stavanger – nummerskive med 1 øverst og 9 og 0 nederst.

Den røde telefonen hos familien Nyman er en Ericofon fra Ericsson. Den ble utviklet på 50-tallet og kom til Norge rundt 1960.

Ericofonen fikk kallenavnet «Kobra» fordi den ligner på en slange når den løfter forkroppen og spenner ut ribbeina.

Kobra-telefon/kobra-slange

SNARLIK EN SLANGE: Kobraslangen ga Ericofonen dens tilnavn.

Foto: NTB Scanpix/Reuters/Public Domain / Amr Abdallah Dalsh/By Holger.Ellgaard at German Wikipedia

Telefonen var den første i verden som var støpt i termoplast, med mikrofon og teknikk i ett stykke. Det ga den en unik mobilitet.

Ericofonen har status som et designikon, og er utstilt blant annet på Museum of Modern Art i New York og Kunstindustrimuseet i Oslo.

Det er dog gjort en lydlig glipp i «Lykkeland» også her: Familien Nymans utgave har den «plystrende» ringelyden til den amerikanske versjonen. Versjonen på det norske markedet hadde derimot en svak og lavfrekvent ringelyd.

Ericofon-reklame og Liv Ullmann

«PRINCESS PINK» OG «CRYSTAL MINT»: Ericofonen kom i en jungel av farger, som reklamen for den amerikanske utgaven viser. Her Liv Ullmann med sin variant i januar 1969.

Foto: AAGE STORLØKKEN / FAKSIMILE / NTB SCANPIX/ERICOFON.COM

3. Er Hastings and Sons et ekte firma?

Nei.

Firmaet Hastings and Sons, som Nyman vil selge hermetikkfabrikken til, er et fiksjonalisert investeringsselskap fra Storbritannia.

Når Fredrik Nyman drar over med kontraktspapirene og håper å lande en avtale, drar han heller ikke til Storbritannia. Eksteriørscenene er filmet på godseiendommen Vækerø gård i Oslo vest.

Innvendig er scenene spilt inn i selskapslokalene Villa Eckbo på Slemdal i Oslo.

4. Røykte ikke folk egentlig som skorsteiner på den tida?

Jo, statistikken sier så.

Christian Nyman (Amund Harboe) og Petterøes

RØYKER RULLINGS: Før loven om standardiserte tobakkspakker trådte i kraft 1. juli 2017 var Petterøes Blå faktisk blå.

Foto: Maipo Film/NRK

Christian Nyman røyker Petterøes Blå med Rizla rullepapir, og i et par av scenene i episode seks ligger tobakksrøyken tjukt i rommet.

Hadde «Lykkeland» vært en dokumentar, ville flere scener vært røyktunge. Forbruket av tobakk er bevisst tonet ned av serieskaperne av frykt for å ta oppmerksomheten bort fra dramaet.

På starten av syttitallet nøt 42 prosent av voksne nordmenn sin daglige sigarett. Forbruket blant menn var på sitt høyeste i 1975. Da røykte en voksen mann 2,8 kg tobakk i året.

Blant kvinner ble toppen nådd i 1990.

Bevisstheten rundt tobakkens skadevirkninger ble sterkere i løpet av perioden «Lykkeland» utspiller seg.

Reklame for Petterøes

«AH, DET VAR GOD TOBAKK!»: Petterøes Blå kom i fire forskjellige snitt.

Foto: Aktuell 10. november 1973 / Faksimile

Artikler om skadevirkninger fikk større spalteplass i pressen, og i 1975 trådde forbudet mot tobakksreklame i kraft – samme år som forbruket blant menn nådde toppen.

I løpet av syttitallet tok offentlige etater til orde for å begrense adgangen, og begrepet «passiv røyking» ble utbredt. Det førte til mange flere røykfrie soner enn tidligere, blant annet i fly, på arbeidsplasser, under kommunestyremøter og på T-banen.

I 2004 ble røyking i det offentlige rom forbudt, og i 2017 var mengden daglige røykere i Norge sunket til 11 prosent.

5. Er dykkerklokka en ekte dykkerklokke?

Ja og nei.

Christian og Martin og dykkerklokke

PÅ RØVERTOKT: Christian (Amund Harboe) og Martin (Mads Sjøgård Pettersen) kopierer klokketegninger.

Foto: Petter Skafle Henriksen / Maipo Film/NRK

Dykkerklokka er en kombinasjon av en ekte klokke og spesialeffekter.

Opptakene under vann er gjort i en vanntank i Belgia. Klokka er seks meter høy, og den ble for stor til at det gikk an å få tatt undervannsbilder av hele klokka. Derfor måtte datagrafikk brukes.

Dykkerklokka er designet av produksjonsdesigner Karl Juliusson, og ble opprinnelig produsert til spillefilmen «Pionér» fra 2013.

Etter opptakene av filmen ble den kjøpt av en mann i Uddevalla, som «Lykkeland»-produsent Maipo Film igjen kjøpte den av. Nå står klokka til oppbevaring i Filmparken på Jar.

6. Rettedal har en raff radio?

Ja, det er en smekker Tandberg Sølvsuper 10.

Tandberg produserte Sølvsuper-radioene i tolv ulike utgaver fra 1939 fram til konkursen i 1978. Sølvsuper 10 ble levert i palisander, teak eller eik, og ble produsert fra 1967 til 1970.

Rettedal var ikke alene om å eie en slik radio – Tandberg ble en av landets mest kjente merkevarer.

Sivilingeniør og Bodøs store sønn Vebjørn Tandberg startet fabrikken på 40 kvadratmeter med én visjon: radio til hele folket. Året var 1933, og Tommeliten ble radiogründer Tandbergs første produkt.

Under andre verdenskrig forbød okkupasjonsmakten radiolytting og inndro alle radioer. Likevel fikk Tandberg lov til å produsere for lager.

Ved krigens slutt hadde han dermed nymotens radioapparater klare til et sulteforet radiofolk.

Reklame for Tandberg

«RIMELIG PRIS»: Sølvsuper 10 kostet i overkant av en tusenlapp da den kom i 1967. Det tilsvarer rundt det tidobbelte regnet om til dagens kroneverdi.

Foto: Troms Folkeblad / Faksimile

De påfølgende to tiårene produserte fabrikken båndopptakere, radioer og tv-apparater i hopetall. Tandbergs imperium slet imidlertid med omstillingen da tyske, japanske og amerikanske merker kom på banen.

Selskapet fusjonerte med konkurrenten Radionette i 1972 for å gjøre produksjonen mer lønnsom og rasjonell. Den nye bedriften fikk likevel store økonomiske problemer.

Vebjørn Tandbergs lederstil kolliderte også med selskapets nye form, og han gikk ut av styret til det som var hans livsverk i 1974.

Tross dette besøkte han ofte bedriften for samtaler med de ansatte. Han ble etter hvert uønsket i lokalene og måtte flytte ut av firmaets villa. 31. august 1978 tok Vebjørn Tandberg sitt eget liv.

Radio- og tv-fabrikken ble slått konkurs tre måneder etterpå, men merkevaren ble ført videre i det nye selskapet Tandberg Data.

Vebjørn Tandberg med fabrikken i bakgrunnen i 1968

BETRAKTER LIVSVERKET: Vebjørn Tandberg foran fabrikkhallen. Bildet er fra 1968, før nedgangen startet for alvor.

Foto: NTB Scanpix

7. Finnes båten «Prinsesse Ingrid»?

Nei, innspillingen er gjort på to andre båter.

Christian og Martin betrakter båten

«SLEKAP»: Nesten riktig. Martin rettet opp skriveleifen bak Christians rygg.

Foto: Maipo Film/NRK

I starten av episoden ser vi Martin og Christian male over skiltet til skøyta «Prinsesse Ingrid» med logoen til selskapet CMAX – ispedd en ørliten skrivefeil.

Båten er ekte, men den heter egentlig «Peder W». Den er 58,25 fot lang og 16,9 fot brei, og ble bygget i 1957. Scenene ved kaikanten er spilt inn i Stavanger.

Scenene om bord er spilt inn på skipet MK «Bjugnskjær». Innspillingen er gjort på Fornebu i Oslo.

«Bjugnskjær» er 59 fot lang, og ble bygget i 1905. Den drev fra 20-tallet fiske mellom Shetland, Island, Færøyene og Norge. I 1981 ble skipet pensjonert som «yrkesaktiv» fiskeskøyte.

8. Var det krise i Borten-regjeringen?

Ja.

Statsminister Per Borten forlater stortinget etter å ha orientert Senterpartiets stortingsgruppe om den såkalte lekkasjesaken. Borten hadde vist et fortrolig EF-dokument til lederen i Folkebevegelsen mot EEC, og det hele endte med at regjeringa Borten måtte gå av.

KRISE: Statsminister Per Borten (Sp) forlater Stortinget etter å ha orientert Senterpartiets stortingsgruppe om den såkalte lekkasjesaken. Bildet er fra 28. februar 1971.

Foto: NTB, Scanpix

«Like sikkert som at du tar over som ordfører etter Leif Larsen, tar vi over etter regjeringen Borten», sier den framtidige Ap-statssekretæren Arve Johnsen til Rettedal på golfbanen.

Han skulle få rett. Senere i episoden får vi høre om at Borten er under sterkt press, og at det er kommet forslag fra Stortinget at regjeringen må gå.

Per Bortens regjering var den første som brøt med Arbeiderpartiets dominans etter krigen. Borten ledet en koalisjon bestående av Senterpartiet, Høyre, KrF og Venstre.

EF-saken ble en verkebyll for en regjering bestående av både ja- og nei-partier. Senterparti-mannen Borten var blitt sterk EF-motstander, og det gjorde at sterke krefter i Høyre og Venstre ville kaste ham.

Det utløsende skjedde da Dagbladet vinteren 1971 skrev om innholdet i en fortrolig rapport om landbrukspolitiske forhandlinger mellom Norge og EF.

Faksimiler VG Borten-avgang

KRIGSTYPER: Statsminister Per Borten bedyret sin uskyld så kraftig at VG brukte utropstegn, likevel ledet det til hans avgang.

Foto: Faksimile 25. februar, 1. mars og 2. mars 1971. / VG

Det viste seg også at lederen i Folkebevegelsen mot EF hadde sett rapporten i et par minutter under en flytur.

Borten ble gjort ansvarlig for begge lekkasjene, selv om det ikke var han som ga Dagbladet rapporten. Det ble karakterisert som et brudd på taushetsplikten, og saken førte til borgerlig sammenbrudd.

Statsministeren meldte sin avgang, forsøket på å danne ny koalisjonsregjering strandet, og 17. mars 1971 overtok Arbeiderpartiets Trygve Bratteli nøklene til statsministerkontoret.

9. Stammer golfutstyret fra perioden?

Ja.

I episoden driver Arne Rettedal, Arve Johnsen og Fredrik Nyman business på fairway.

Golfutstyret er gammelt, godt og tidsriktig. Nyman svinger seg med golfer Lars Musæus' konkurransesett fra perioden. Han var på landslaget i golf, og fikk Golfforbundets hederstegn i 2011.

Trekk dypt inn: Settet består av to Slazenger Plus-trekøller, åtte jernkøller og en pitching wedge fra MacGregor, og en sand wedge av typen Dunlop Peter Thomson. Putteren er en Ping AYD.

Selv om han ikke var noen golfspiller, har Arne Rettedal standsmessig utstyr i bagen. Han bruker et Ben Hogan-sett fra 1958.

Arve Johnsen er utstyrt med et sett fra det skotske merket Cheetah. Han har dessuten en putter fra Ping. Køllene er fra 1967 og bæres rundt i en Slazenger-bag.

Golfballene i serien er også historisk korrekte, med gammelt mønster. De er levert av Oslo golfklubb.

10. Slet hermetikkfabrikkene?

Ja, definitivt.

Ulriksen (Gerald Pettersen) i Lykkeland

DÅRLIGE TIDER: Hermetikkfabrikkens daglige leder Ulriksen (Gerald Pettersen) klager sin nød til Fredrik Nyman (Per Kjerstad).

Foto: Maipo Film/NRK

I «Lykkeland» har Nyman problemer med å få hermetikkgeskjeften til å gå rundt. Sønnen Christian ønsker å selge sin aksjeandel for å tjene nok penger til å starte eget dykkerforetak, men selskapet viser seg å være lite omsettelig.

Nymans historie er typisk. Første halvdel av syttitallet sa det mer eller mindre stopp for den tidligere så lukrative industrien.

Synkende dollar- og pundkurs økte nemlig prisen på norsk hermetikk, og leverandører fra lavkostland ble foretrukket.

Det at Norge sto utenfor EF gjorde også produktene mindre attraktive, siden land i Europa da måtte betale toll ved import.

Krisa ble enda større etter at Storbritannia, det nest største markedet, gikk inn i EF i 1973.

Parallelt med dette gjorde «oljå» at lønnsnivået i Norge økte. Fabrikkene måtte kvitte seg med ansatte og innføre kortere arbeidsuke.

De produserte for lager, og kapasiteten ble snart sprengt. Våren 1975 ble de fleste ansatte ved hermetikkfabrikkene i Stavanger avskjediget, og flere valgte å innstille driften.

De gjenværende slo seg etter hvert sammen til selskapet Norway Foods, uten at det hjalp for lokal produksjon.

I 1983 stengte den siste fabrikken. Det over hundre år lange hermetikkeventyret i Stavanger var over.

Kilder: Maipo Film, «Designvinner – fra 50-tallet» av Rune Andreassen i VG 1. august 2004, «Telefonen: telefonapparater i Norge 1880-2000» av Terje Ellefsen, Anne Solberg og Cato Normann (Norsk telemuseum, 2000), «Funn! Historien om Ekofisks første 20 år» av Stig S. Kvendseth (Phillips Petroleum, 1988), trebatfestivalen.no, navneforsker Ivar Utne, «Norsk personnamnleksikon» av Kristoffer Kruken og Ola Stemnshaug (Det Norske Samlaget, 2013), historiker Kristin Øye Gjerde ved Norsk oljemuseum, «Tobakksindustriens erstatningsansvar» (NOU 16, Helse- og omsorgsdepartementet, 2000), Jens Engelstad ved golfhistorie.no, Norsk radiohistorisk forening, Erik Rønning Bergsagel ved Norsk hermetikkmuseum, Laila Andersen ved Norsk Teknisk Museum, Store norske leksikon, Richard Rose ved Ericofon.com, «Tobakksforbruket hos kvinner og menn 1927–2007» av Karl Erik Lund, Marianne Lund og Anders Bryhni i Tidsskriftet for Den norske legeforening 24. september 2009.

Anbefalt videre lesning:

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP