Gitarstrengene vibrerer og lager lydbølger.
For å forstå hva lyd er, så er det lurt å tenke på alle luftmolekylene rundt oss som mange bittesmå partikler. Når vi veiver med en tennisracket i lufta, så flytter vi på disse partikelene. Straks racketen har passert, så beveger de seg imidlertid tilbake igjen. Dermed forplanter det seg en bølgebevegelse mellom partikelene i lufta der de dytter hverandre frem og tilbake.
Partiklene skyver på hverandre og skaper en bølgebevegelse.
Slår vi skikkelig hardt etter ballen, så hører vi et svooosj fra racketen. Da svinger partikelene seg så raskt frem og tilbake at øret oppfatter bevegelsen i lufta som en lyd. Se her hvordan luftmolekylene beveger seg.
Se, lufta beveger seg!
Her vises lyd som bølger på en skjerm.
Det er ikke lett å forstå hvordan det kan være bølger i lufta som vi ikke ser. Bølger i vann, derimot, har vi alle sett. Da er det vannmolekyler som skumper opp og ned. Disse bølgene har en bevegelse som går opp og ned, mens bølger i luft går frem og tilbake - omtrent som belgen på et trekkspill.
For å forstå at lyd i luft er bølger av luftmolekyler som beveger seg, så er det et enkelt forsøk du kan gjøre selv. Se her hvordan Unni viser at lyd er vibrasjoner.
Raskere i vann enn i luft
Svaret på konkurransen i newton var at lufta går raskere i vann enn i luft. Det er ganske rart, -og ikke så helt enkelt å forstå. I et badekar fyllt opp med vann er det tett i tett med vanmolekyler. Dersom det bare var luft i badekaret, ville det derimot være langt færre luftmolekyler enn det var vannmolekyler på den samme plassen. Vi vet at når lyden brer seg utover, så skyldes det at molekylene knuffer borti hverandre. I vann og andre faste stoffer dulter molekylene kjapper borti hverandre siden de står mye tettere, og derfor går lyden raskere.
Ha en fin dag videre!
-Knut Iver.
Sendt på Newton søndag 9.mars.