Hopp til innhold

Ser ut som et industriprodukt

Så var den endelig her, den siste filmen om Lisbeth Salander. Denne anmelder mente film nummer to var betydelig dårligere enn nummer en, nå at nummer tre er betydelig svakere enn nummer to.

Luftslottet som sprengtes

Lisbeth Salander er ordløs i «Luftslottet som sprengtes».

Foto: Nordisk Filmdistribusjon

3 stjerner

I den tredje og oppsummerende Salander-filmen får beretningens offer og vår heltinne, Lisbeth Salander, oppreisning. Det skjer i en rettsprosess.

Offeret er den sterke part i denne prosessen. De mafiose maktmenneskene fra de hemmelige tjenester, fremstilles som idioter, og saken deres så hullete som nettingstrømper.

Dramaturgien i denne siste Millennium-episoden, er en sjablong. Når filmen avslører virkeligheten, gjør den det så kommersielt, forenklet og overtydelig – at det er uspennende.

Michael Nyqvist og Noomi Rapace i «Luftslottet som sprengtes»

Michael Nyqvist som Mikal Blomkvist og Noomi Rapace som Lisbeth Salander i «Luftslottet som sprengtes».

Foto: Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon AS

Filmen engasjerer lite, også fordi de medvirkende mangler tro på egen rolle og formidling. De gjør typene sine til klisjeer.

Særlig et sett av godt voksne menn i mellomstore og mindre roller, mangler kontroll på mimikk og artikulering. De gjør for mye ut av det meste. De er veldig engasjert eller veldig overrasket, veldig fortvilet eller veldig redde. De er veldig alt, hele tiden.

Noomi Rapace er mer spennende som en nesten uttrykksløs og ordløs Salander. Michael Nyquist er uangripelig. Annika Hallin også. Lena Endre er forbausende sjelløs.

Les anmeldelsene av de to foregående filmene:

Umulige rammer

Filmen er preget av å være produsentstyrt og rasjonelt produsert med liten oppmerksomhet på karakterutvikling og identifisering. Regissør Daniel Alfredson har på oppdrag ledet gjennomføringen av denne tredje filmen, innenfor umulige rammer. Han er nok lei seg for å ha vært ute av stand til å kontrollere skuespillet.

Det blir vanligere med slike industriproduksjoner. De baseres på kjent, og til dels kjært, stoff fra bøker og/eller TV-serier. De produseres rasjonelt. Det lages DVD-episoder som nærmest spin-off. TV-selskap i flere land deltar i produksjonene.

I «Luftslottet som sprengtes» får Lisbeth Salander oppreisning.

I «Luftslottet som sprengtes» får Lisbeth Salander oppreisning.

Foto: Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon AS

Prosjektene blir hausset opp til de grader at publikum tror at det må være noe ved dem. Hvis vi lar oss forlede av påvirkningen gang på gang, og går på kino for å se med egne øyne, blir kinofilmen, også i Norden, ganske monoton etter en tid.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober