Ludvig er tolv år, gråsprengt i skjegget og har en kropp som viser at han ikke lider noen nød. Men tross høy alder og litt overvekt, så er Ludvig daglig med sin matmor på jobb, hvor han er til stor glede. Alle beboerne på Cathinka Guldberghjemmet i Oslo elsker Ludvig. De koser med han, går turer – lange turer, bare i korridorene, men nok til at både hund og ledsager blir slitne. Stadig vanker det en ekstra godbit på kjæledeggen. To frokoster pluss kaker og sjokolade før neste måltid er ikke uvanlig.
Minner strømmer på
Ludvig framkaller gamle minner blant beboerne. Nesten alle har hatt en hund eller katt som de minnes og prater om. Ofte blir eldre på institusjon sittende å stirre tankeløst ut i luften. Der Ludvig er, slipper de det. Hunden går fra den ene til den andre og det vanker både kos og klem. Ofte blir han klappet både på hodet og ryggen, når han setter seg mellom de eldre i salongen.
Dagens høydepunkt
Ludvig elsker å være med på jobben. Lenge før han og matmor kommer til institusjonen så begynner han og logre. Når døra går opp, løper Ludvig opp trappen, tar en sving på gulvet, før han raser rundt til alle beboerne for å si godag og få et kjærlig klapp tilbake. Er det en dag han ikke er med, får matmor stadig spørsmål om hvor er Ludvig, kommer han ikke i dag?