Hopp til innhold

Lovens vokter blant naboer

Når lovens voktere legger stor vekt på å integrere seg med folk flest, er det både riktig og fornuftig, sier lensmann Sigmund Laugsand i Levanger.

Sigmund Laugsand.
Foto: Andreas Lunnan / NRK

Utpå vårparten kan han titulere seg som gammel-lensmann, Sigmund Laugsand i Levanger. Da akter han å trekke seg tilbake for å drive heimgården en stund før han skifter til en kårmannstilværelse. Det var jo gårdbruker på Ytterøy i Levanger kommune han egentlig skulle bli.

Men førstegangstjenesten i militærpolitiet satte ham på andre tanker. Det ble politiskole, tjeneste i både Oslo og Trondheim samt som lensmannsbetjent i Inntrøndelag, før lensmannsjobben ventet. Først i Verdal, og senere i Levanger.

- Å være lovens vokter blant naboer og sambygdinger er kanskje ikke noen ønskeposisjon, men jeg skal slett ikke klage over de årene som er gått, understreker Laugsand.

– Folk på disse kanter er jo stort sett sindige og forståelsesfulle, og skjønner at lensmannsetaten har en viktig jobb å gjøre. En grundig undersøkelse om forholdet mellom politi og publikum ble presentert forleden, og det forbauser meg ikke at Nord-Trøndelag kom særlig godt ut av denne kartleggingen.

Årsakene til denne tilstanden tror jeg vi kan nøste gjennom mange tiår tilbake i tid. Når lovens voktere legger stor vekt på å integrere seg med folk flest, er det et både riktig og fornuftig grep. Nær kontakt med grasrota er et viktig poeng.

På bygdene faller den slags arbeidsmetoder kanskje noe lettere enn i de større byer, men erfaringen viser at organisering av nærpoliti også er en vei å gå i de mer urbaniserte strøk.

- Personlig er jeg også overbevist om at en større satsning på konfliktråd er god politikk i svært mange sammenhenger. Å gjøre opp saker i minnelighet gir som regel det beste utfall for alle parter. Hos oss bruker vi mye energi på å stille opp som meglere, - dette er mye viktigere enn alltid å måtte gripe til de tradisjonelle straffemidler, understreker lensmann Sigmund Laugsand.

Han stiller opp til et forsiktig ”avhør” hos Andreas Lunnan i ”Sølvsuper” søndag 11. februar kl. 07:03 i NRK P1.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober