NRK Meny
Normal

Måtte løpe fra skrikende ungjenter

Christian Ingebrigtsen i A1 har, som få andre nordmenn, opplevd noe av det samme som Justin Bieber opplever når hylende tenåringsjenter løper etter idolet sitt.

INDONESIA STAMPEDE

Fire tenåringsjenter ble klemt ihjel under en platesignering i Indonesia i 2001 da fans dyttet og tråkket på hverandre for å få et glimt av det britiske boybandet A1. Nå fryktes lignende hysteri når Justin Bieber kommer til Norge i neste uke.

Foto: RICHARD / AP

Ingebrigsten slo gjennom med A1 på starten av 2000-tallet, og fikk oppleve hvordan det var å få horder av fanatiske fans på nært hold. Selv om proporsjonene rundt Justin Bieber er av en helt annen skala, har Ingebrigtsen likevel en bedre forståelse enn de fleste for hvordan et slikt fenomen kan utvikle seg.

– Justin Bieber har kommet til et punkt hvor han er større enn musikken. Han er talentfull og lager bra musikk, men fenomenet Bieber har vokst seg forbi artisten. Det er det vi vil komme til å se når han kommer til Norge neste uke, forteller Ingebrigtsen til NRK.no.

Det verste som kunne skjedd

INDONESIA STAMPEDE

En platesignering med det britiske boybandet A1 tok en dramatisk vending da fansen dyttet og tråkket på hverandre for å få et glimt av artistene

Foto: RICHARD / AP

Allerede tidlig i karrieren fikk gutta i A1 kjenne på både de positive og negative sidene ved det å være ungpikeidol. I 2001, under promoteringen i Indonesia av bandets andre album, opplevde de noe som Ingebrigtsen sammenligner med Bieberfeberen som herjer nå. Uansett hvor de dro stod det flere tusen fans og ventet på flyplassene de landet på.

Men så skjedde det som aldri skulle skje, og alt tok en brutal vending.

– Det ble så stort press under en platesignering at fire av jentene på første rad rett og slett ble klemt i hjel. Det var en utrolig tragisk hendelse som gjorde at vi la alt på hold og kansellerte det vi hadde på planen i et halvt år, forteller Ingebrigtsen.

– Det var det verste som kunne skjedd, og heldigvis er det ytterst sjelden at slike ting skjer, sier han.

Var større enn de trodde

Heldigvis har det ikke oppstått like tragiske hendelser etter dette. Men de hadde andre spenningsfylte møter med fans på den tiden. Da boybandet for alvor ble kjent, på starten av 2000-tallet, var de nemlig først ikke klar over hvor store de faktisk var.

Mens de ventet på toget som skulle ta dem hjem etter en platesignering i Nottingham, fikk de et overraskende møte med hysteriske fans. Noe som kan minne om tenåringsjentene som løp Oslo rundt i fjor for å få et lite glimt av Bieber.

Christian Ingebrigtsen

Christian Ingebrigtsen har i likhet med Justin Bieber opptrådt foran tusenvis av hylende fans.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Plutselig oppdaget vi tusenvis av fans som stod rett rundt hjørnet. De løp etter oss, så vi selv måtte legge på sprang for å komme oss unna. Med tusenvis av skrikende jenter etter oss var det som å være med i en Beatles-film. Veldig gøy, men også veldig skummelt. Til slutt klarte vi å søke ly på et offentlig herretoalett og kunne ringe etter hjelp, sier han.

Selv om han beskriver mange av opplevelsene han hadde med A1 på den tiden som moro og gøy, mener han vakthold og gode sikkerhetstiltak blir ekstra viktig under store arrangementer, og når følelsene tar overhånd for tusenvis av fans.

– Det er viktig å beskytte både fansen og artisten. Nå vil jeg tro at alle sikkerhetstiltak er på plass slik at konsertene med Justin Bieber, og oppholdet hans går bra.

Eget SWAT-team

Frem til 2002 bestod A1 av Christian Ingebrigtsen, Ben Adams, Mark Read og Paul Marazzi. Men sistnevnte valgte å forlate bandet, som like etter ble oppløst. I 2009 gjorde Christian, Mark og Ben comeback, og Ingebrigtsen forteller at de fortsatt opplever skrikende fans og voldsomme folkemengder på steder som Filippinene og Indonesia.

– En gang kom det rundt 25.000 mennesker til en platesignering vi hadde på et kjøpesenter. Det var fryktelig moro, sier han.

I fjor var gutta på Cebu i Filippinene, og hadde med seg et eget SWAT-team og politieskorte. Likevel endte de opp med fire blindpassasjerer på bussen.

– Ingen visste hvem de var, verken vi eller managementet vårt. Men da vi kom frem dit vi skulle spille var det veldig mange mennesker der, og da kom de fire mennene fram og tok full kontroll på fansen. De jobbet for myndighetene, så det var nok politiet som hadde sørget for at alt skulle går bra for seg, forteller Ingebrigtsen.

Forskjell på fans

INDONESIA STAMPEDE

Sko og plakater var det eneste som var igjen etter en platesignering med A1 i Indonesia, Jakarta i 2001 som endte med at fire tenåringsjenter ble klemt ihjel.

Foto: RICHARD / AP

Etter å ha turnert i flere verdensdeler med A1 har han møtt utallige fans. Og han har oppdaget at det er ganske store forskjeller på dem. I Japan har de for eksempel veldig høflige fans som stiller seg opp i ordentlige køer.

– I Thailand og Indonesia tar det litt mer av i retning kaos. Men fansen vår er også veldig organiserte. Når vi setter oss inn i bussen utenfor hotellet, så tar det bare sekunder før de er om bord i sine minibusser og kjører opp og ned langs bussen vår for å ta bilder, forteller Ingebrigtsen.

Både det engelske og norske publikummet deres er nokså like, selv om førstnevnte er hakket med livlig enn oss her i Norge.

– I England synger de med, og skriker og hyler. Det norske publikummet er tradisjonelt mer reservert, men det kommer seg etter hvert, sier han.