- Vi vil helst ikke bli kalt kommersielle, sier Leslie Ahern. Her sammen med Kjartan Kristiansen. Foto: Heiko Junge / SCANPIX.
NRK / NTB.
- I San Francisco hadde jeg en romvenninne fra Sandefjord. Hun gjorde meg nysgjerrig på Norge. Det hørtes ut som et slags bakvendtland - der folk sa "hei" når de avsluttet en samtale. Jeg måtte reise å oppleve dette landet med egne øyne.
- Sandefjord var første stopp, forteller Leslie Ahern videre, og legger til at hun snart bestemte seg for at hun ville bli en stund i Norge. Kanskje seks måneder. Da måtte hun få seg noe å gjøre. Hun ble rådet til å dra til Bergen for å søke jobb og oppleve en av landets vakreste byer.
I Bergen sang hun for en såkalt åpen mikrofon på Café Opera, og snart gikk det gjetord om den fagre amerikanerinnen - med sukkersøt sangprakt. Noen tipset Hans Petter Gundersen; musiker, produsent og låtskriver, om at han burde satse på henne.
- I USA er en produsent et negativt ladet ord for meg. De står for penger og makt, og de bruker unge talenter for det de er verdt - for like snart å forkaste dem. Du verden for en annerledes erfaring det har vært å arbeide med Hans Petter. Det er en fryd å være med i et band som ikke tvinger deg til å være slik eller sånn, men lar deg være hundre prosent seg selv, sier Leslie - på et nesten klingende bergensk.
- En gang lot jeg en stylist ordne hår og sminke. Det var helt forferdelig. Jeg kjente ikke meg selv igjen etterpå, ler hun, og Gundersen skyter inn:
- Vi har vel blitt enige om at vårt image er at vi ikke har noe image.
Amerikanske Leslie Ahern skulle bare på ferie til Norge. Åtte år senere er hun "popstjerne" og vokalist i Tweeterfriendly Music. Her sammen med Hans Petter Gundersen. Foto: Heiko Junge / SCANPIX.
Vil ha framtiden åpen
- Hadde du drømt om å bli popstjerne - i Norge?
- Å, du må ikke kalle meg popstjerne. Det er verken noe jeg vil være - eller er, smiler hun beskjedent, og legger til:
- Men jeg nyter å arbeide med musikk i Norge. I USA er så mye av musikkindustrien styrt av penger, det er helt korrupte systemer med bestikkelser og pengehonorarer for å bli spilt på radio. Her er det redelig og ryddig.
Men noe hjemlengsel innrømmer sangerinnen at hun har. Derfor vil hun ikke si noe om hvor lenge hun skal være her. Framtiden vil hun ha åpen.
- De to første årene her var tøffe. Jeg anstrengte meg for å snakke norsk, men nordmenn er visst ikke så vant til at folk snakker gebrokkent. De la ikke så mye velvilje til i sine forsøk på å forstå meg, sukker hun, men har ikke latt seg skremme:
- Jeg planlegger å skrive tekster på norsk nå. Hadde ikke det vært morsomt? Litt sånn halvgebrokkent og rart.
For snille?
Når Leslie Ahern og Hans Petter Gundersen samarbeider, står hun for den lyriske delen, han for musikken.
- Det er 17 års aldersforskjell mellom dere. Men samarbeidet er uproblematisk?
- Ja, det går helt fint. Kanskje fordi Leslie er bråmoden, mens jeg er usannsynlig barnslig, mener bandets ankermann. Gundersen er blant annet kjent for å ha hjulpet fram artister som Sondre Lerche og Natalie Nordnes.
Med seg på prosjektet Tweeterfriendly Music har han også Yngve Leidulv Sætre, kjent fra Barbie Bones og Popium, samt Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys. Sammen skaper de en miks med referanser fra både rock, pop og easy listening.
- Jeg startet med en nokså absurd idé. Jeg ville la lounge og rock møtes. Det eksperimentet har vært målsetningen hele tiden, sier Gundersen.
- Han lurte meg litt. Han sa vi skulle lage trip hop, à la Portishead, sier Ahern, som musikalsk har forbilder som Joni Mitchell og Fiona Apple: Kvinnelige låtskrivere med noe på hjertet.
- Du blir sammenlignet med Cardigans Nina Persson?
- Ja, gosh! med oss. Vi er ikke så opptatt av å få gode anmeldelser, og tenker ikke kommersielt. Men responsen har vært upåklagelig.
- Men noen har pekt på at dere er for snille?
- Ikke nå lenger. Nå har vi fått særpreget fram i sterkere grad. Vi har mer av både det røffe og det snille - begge retninger kommer klarere fram i "Gin & Phonic", mener Gundersen.