Terje Dragseth
Logg
Tiden 2002
"Sy inn / en mulighet / i det umuliges register"
Disse linjene ble en åpning for meg inn til Terje Dragseths ellers nokså lukkede verden i det lange diktet "Logg".
Komplisert
Med sin niende diktsamling gjør ikke Dragseth det lett verken for seg selv eller leseren. Alle diktenes linjer er midtstilt. Derfor blir det komplisert å si når en setning eller et utsagn begynner eller slutter.
En logg kan være en protokoll, en farts- og distansemåler på skip. Men i Dragseths tilfelle er diktene notater om et abstrakt "vi", han skriver om hva "vi" er, gjør eller ønsker. At han stort sett unngår poesiens tradisjonelle "jeg" og "du", gjør meningen mer flytende og spennende i mange av diktene.
Kritikk av det store Vi?
Kanskje kan samlingen leses som en kritikk av det store vi’et som opptrer i massemediene, dette vi’et som på en latterlig (eller kanskje heller tragikomisk) måte framstilles i tabloidoverskrifter som "Vi kjøper aksjer", "Vi kjører stadig fortere", "Vi bruker rohypnol", eller "Vi skifter stadig partnere".
Enkelte dikt tyder på at Dragseth har et ironisk eller distansert blikk på det totalitære konsum-samfunnet. Et av dem begynner slik:
"Vi venter på spilleautomatene / eiendommene eksproprieres / Elvis er konge over alt // Vi er som ensomme løver / drikker champagne og gruer oss for å gå om bord".
En abstrakt fare
En snikende fare, en abstrakt makt eller kraft er på ferde i mange av Dragseths dikt. Noen ganger er det været som "gjærer", regnet og snøen som gjør jorden til et uframkommelig sted. Andre ganger kan faren anes som en vannhellig allianse av ministre og byråkrater, eller forretningsmenn med dokumentmapper under armen, på vei til enda et viktig møte hvor ubegripelige, men konsekvensrike vedtak fattes. Dette "vi’et" som taler er ofte merkverdig passivt i forhold til de voldsomme kreftene som er i sving.
Dragseths dikt er for innviklede til å kunne reduseres til enkel samfunnskritikk. Men han antyder også at han kan bli lest som klar samfunnsrefser i diktet jeg åpnet med å sitere fra, der han skriver om å gjøre det umulige mulig. Dette diktet, som også er et av fire dikt han framhever ved å sitere dem på CD-platen som følger med samlingen, slutter slik:
"VI MÅ VÆRE FATTIGE NÅ / VI MÅ VÆRE FATTIGE / NÅ ER DET VIKTIG / Å VÆRE FATTIG / FATTIG SÅ DET KAN SES / SES TYDELIG"
Med store bokstaver hveser, hvisker eller skriker Dragseth ut det uhyrlige, en voksende fattigdom i det nye brutale samfunnet som blir tydelig rundt det norske språket ved begynnelsen av det 21. århundre. De fattiges eneste makt synes å ligge i å bli tydelige.
Forunderlig vakkert
Avmakten overvinnes så vidt i "Logg", som kan være et bidrag til å sy inn det mulige i det umuliges register. Diktene er forunderlig vakre på en måte som vokser for hver ny lesning.
Anbefalt av
Tom Egil Hverven