Tidlig i 80-årene da jeg begynte å formidle nyheter fra NRKs Innvandrerredaksjon, var den årlige pilegrimsferden til Mekka eneste verdensomfattende muslimske begivenhet som media brydde seg om å dekke. I tillegg var det halal-pølser og disputter over slaktemetoder norske aviser beskjeftiget seg med. I 90-årene fikk vi en ny vri: Tabloiddekning av muslimer i forbindelse med kvinnediskriminering, omskjæring, mishandling, arrangerte ekteskap, ja eller nei til skaut, bygge eller ikke bygge moske på Grønland i Oslo.
Så skjedde det… Verden ble endret. Med ellevte september skylte terrorbølgen over oss. To ord, MUSLIM og TERROR, ble de mest parede i medieverdenen. Mega mediedekning av muslimer som terrorister. Andre muslimer, de som leste sine bønner hjemme og betalte skatten, har vi veldig sjelden hørt om. (Akkurat derfor Migrapolis! ). De siste par årene fikk vi et annet fenomen i norske aviser: Mullah-føljetongene….
Strenge straffer
Men her i Virginia finnes det ikke mullah-føljetonger å skrive hjem om. Bare korte nyheter. Den 19. september begynner rettssaken mot en 24 år gammel mann fra Virginia. Ahmad Omar Abu Ali blir anklaget for å ha sluttet seg til al-Qaida, planlegge drap på president og kongressmedlemmer og for å planlegge å kapre utenlandske fly med hensikt å styrte dem i amerikanske mål. Ali, som risikerer å bli dømt til livsvarig fengsel, hevder at tilståelsen ble torturert frem i Saudi Arabia.
En liknende rettssak ble avsluttet 13. juni. En 41 år gammel lærer ved det islamske utdannings- og informasjonssenteret ”Dar al arqam” ble anklaget for å oppfordre sine unge disipler til å delta i paramilitær trening og forbrede seg på å gå til krig mot USA. Han ble funnet skyldig på de ti tiltalepunktene og fikk strengeste dom. Ali al-Timimi erklærte seg ”ikke skyldig”, og nektet å be om tilgivelse.
Mens Riksadvokaten kalte saken en stor seier i krigen mot terrorisme, hevdet Timimis forsvarer at klientens religion ble brukt for å påvirke juryen til å tro at han er den farligste mannen i hele USA. Hans advokat understreket også at muslimene i lokalsamfunn ikke er terrorister som uavbrutt må overvåkes av FBI. Timimi sa at hans tro ikke aksepterer sekularisme, og han sammenlignet seg selv med Sokrates. Han syntes at dommerne mot Sokrates var snillere fordi de ga ham begeret med malurt. Siden hørte vi ikke mer om ham. Ingen føljetong her.
La bestemor passere sikkerhetskontrollen!
16 dager etter mullah-dommen og 23 dager etter London-bombingene, leser jeg en nyanseløs artikkel om unge muslimske menn. Petitskribenten viser til en meningsmåling fra Storbritannia der seks prosent av britiske muslimer finner terrorangrepene rettferdige, en firedel av britiske muslimer sympatiserer med selvmordsbomberne og en femdel av muslimer føler ikke lojalitet mot England. Han refererer videre at disse tendensene er sterkere blant yngre muslimer.
I følge ham avdekker disse tallene en kolossal feil i assimileringspolitikken, noe han hevder ville være utenkelig her i USA ”with its centuries of successful Americanisation”. Men England, som gjennom århundrer har åpnet dørene for ”exils, misfits and revolutionaries as Karl Marx”, har seg selv å takke. Skribenten er tydelig selvtilfreds på sitt lands vegne på bekostning av England, som har begått ”den store feilen” å ikke assimilere immigrantene sine.
Videre i artikkelen ønsker han å gjøre slutt på politisk korrekthet og la amerikanske bestemødre og små barn passere sikkerhetskontrollene på flyplassene lettere enn i dag. Myndighetene kan spare ressurser og tid ved å gå etter ”jihadists hungering for paradise”, dvs unge muslimske menn fra Midtøsten, Nord Afrika og Syd-Asia. Det er ikke stereotypi, det er statistikk sier han. Grenseløs stigmatisering, sier jeg.
