Hør:
Hør:
Hør:
Hør:
Hannah Arendt og Martin Heidegger
-Levde Martin Heidegger etter sin egen lære? spør Knut Borge, midt inne i et av professor Vigdis Songe-Møllers transcendentalfilosofiske sjumilssprang.
Det blir stille i studio et øyeblikk:
- Mens Heidegger skrev på sitt store verk, Sein und Zeit (Væren og tid) var han professor, en ganske ung professor, gift med Elfride og hadde barn med henne. Plutselig en dag, på en av Heideggers forelesninger står der en attenårig, ung, smellvakker jødisk studine: Hannah Arendt. Hun viste seg å være lynende begavet. Martin faller. Sytti tusen favn. Et forhold mellom Martin og Hannah som skulle vare livet ut begynte. Et forhold som kan karakteriseres med to ord:
Lidenskap og løgn:
Wer gross Denkt muss gross Irren, Martin Heidegger (1889-1976)
Hannah elsket Martin, elsket ham hele livet, til hun døde i 1975, men Martin skjulte forholdet, lekte en farlig lek - og man kan meget vel spørre seg om han levde etter sin egen lære om sannhet og egentlighet. Knut Borge har lagt fra seg papirene om Paul Desmond, stemningen i studio har sunket..
-Vi blir plutselig så triste
sier professor Vigdis Songe-Møller...
- Bare det at han var nazist og hun jødisk gjør jo at dette forholdet må ha vært spesielt, for å si det mildt, fortsetter Borge etter en liten pause.
- Hannah Arendt flyktet jo fra nazi-tyskland, og fikk ikke noen hjelp av Heidegger, og hun skriver en del anklagende ting om ham også, og hans forhold til jødene etter Hitlers maktovertakelse i 1933. Der er utgitt flere biografier om Hannah Arendt og hennes forhold til Heidegger. Engang ble hun bedt om å karakterisere den store tenkeren fra Schwartzwald:
Hannah Arendt (1906-75)
- Fremfor alt, svarte Hannah Arendt, - fremfor alt er han en notorisk løgner.
- Egentlig en drepende kritikk, siden ett av grunnbegrepene i Heideggers Sein und Zeit er nettopp: Sannhet.
- Du skal være i Sannhet.
Wer gross Denkt...
- Men, sier Knut Borge: - Han innrømmer i hvert fall at han har handlet feil, når han sier om seg selv at den som tenker stort- også kan gjøre store feil. "Errare humanum est" - det er menneskelig å gjøre feil. Professor Vigdis Songe-Møller legger til:
-Og det er jo ikke slik at Heideggers tekst i Sein und Zeit blir dårligere - selv om den naturligvis blir stående i et melankolsk, kanskje mollstemt lys.
Storhet og saksofon
Hva forteller denne anekdoten om Paul Desmond?
Miles Davies, verdensberømt "cool" trompetist, stilskaper, fornyer og med en posisjon i jazzverdnen som kan sammenlignes med Goethes i litteraturen; lirte av seg følgende kommentar til Paul Desmonds saksofonspill:
Paul Desmond ((1924-77) Storhet og saksofon.
- Jeg liker simpelthen ikke lyden av en altsaksofon som blir spilt på den måten.. Ved en annen anledning uttaler Paul Desmond seg slik:
- Jeg elsker den måten Miles Davis spiller på. En av jazzmusikernes tøffeste utfordringer er å finne uttrykk som er enkle, melodiske og ikke minst nye. Det kan Miles.
Hva forteller dette om Paul Desmond? Er han ironisk eller ærlig? Vender han det annet kinn til? Prøver han å elske sine fiender? Er det uttrykk for smålighet eller storhet?
Tenk selv!
Musikken:
Paul Desmond:
Tittel : LIKE SOMEONE IN LOVE
Kompon. : VAN HEUSEN, JIMMY (USA)
Komp-år : 1944
Utøver : BRUBECK, DAVE (USA) (KLAVER) + DESMOND, PAUL (SAXOFON ALT) + WRIGHT,
EUGENE (BASS) + MORELLO, JOE (SLAGVERK)
Besetn. : KLAVER + SAXOFON ALT + RYTME
Innspilt: 19580305 Utgitt: 1959 / 2000
Platetit: LOVE SONGS
Merke-nr: COLUMBIA + LEGACY CK 66029
Tittel : I'VE GROWN ACCUSTOMED TO HER FACE
(MEL OPPR FRA) MY FAIR LADY (MUSIKKSPILL)
Kompon. : LOEWE, FREDERICK
Komp-år : 1956
Utøver : DESMOND, PAUL (USA) (SAXOFON ALT) +
HALL, JIM (GITAR EL) + KAY,
CONNIE (TROMMER) + HEATH, PERCY (BASS)
Innspilt: 19640601 Utgitt: 196? / 1996
Platetit: FEELING BLUE
Merke-nr: CAMDEN 74321 40055 2
Diverse : SAMLING (BEST)
Studio Sokrates, NRK P2, 9. juni 2001
