Katarina Danielsson
Livet vinker (som en Kurt)
Gyldendal 2003
Oversatt av Andreas E. Østby
Ta en dæsj Jonas Gardell, miks den med Moni Nilsson- Brãnnstrõms barnebøker om Tsatsiki, legg så til små menneskers drømmer om et lykkelig liv - og du har langt på vei Katarina Danielssons debutbok "Livet vinker (som en Kurt). Det er en vakker og morsom bok, som fikk tårene frem i øynene på denne leseren mer enn én gang.
Parallelle historier
Kurt er ni år, og bor alene med sin kjederøykende mor. Han er oppkalt etter en død rockesanger - Kurt Cobain. Dét er ikke bare lett. Og hvor er pappa? Han har aldri bodd sammen med Kurt. Akkurat nå er han i London, full av øl og røyk og rock.
Men dette er ikke bare historien om Kurt. Parallelt med den rørende beretningen om ham, har forfatteren Katarina Danielsson gitt oss en annen fortelling, fra et annet hjem. Det er historien om August og Sara, som har vært gift i 30 år, og som møter en krise i livet.
Det er med en stor kjærlighet til sine skikkelser Katarina Danielsson forteller oss om ensomhet, om sårbarhet, men også om drømmer, håp og overlevelsesevne. Hun viser oss at alle mennsker har en usikkerhet i seg, og at de fleste liv blir noe annet enn det akkurat det livets hovedperson hadde trodd, håpet eller ønsket seg.
Men kanskje er det ikke så farlig at livet tar sin egen vei?
Konkret og liketil
Katarina Danielsson. Foto: Erik Kirkortz
Katarina Danielsson skriver lett og medrivende, språket er muntlig og direkte. I blant løfter hun blikket og tar den allvitende forteller-stemmen på, eller hun gjør om på den triste handlingen hun akkurat har skildret, når hun synes det blir for mye på en gang. Dermed får teksten en leken tone, vi blir minnet om at vi er i fiksjonen, til tross for den konkrete og nære handlingen vi er vitne til.
Men hun skal passe seg litt, forfatter Danielsson, for å bli maniert i avsnitt som setter det lille i et større perspektiv. Forteller-grepene som til å begynne med virker friske og fiffige, gjentas litt for ofte til at vi holder begeistringen oppe hele romanen gjennom. Men så er dette et debut-arbeid, og som sådan er det svært vellykket.
Trykkleifs-djevelen
Dessverre er det er litt for mange trykkfeil i romanen til at vi føler oss helt komfortable. Noen er i og for seg ikke graverende, men sånn som dette, for eksempel, bør vel ikke forekomme:
"Den henrykte latteren deres da moren og mormoren på kjøkkenet, og de to kvinnene venter med å be dem om å komme inn og sette seg."
Her skal "DA" tydelig være "NÅR", men det er ikke tidsadverbet vi her skal ha, men verbet "Å NÅ"! Hvordan kan sånt slippe gjennom, Gyldendal?
"Livet vinker (som en Kurt)" er oversatt av Andreas E. Østby. Stort sett lyder det bra, men jeg stusser på bruken av ordet "fniser". Her fniser både store og små, av alle kjønn og det til stadighet. For meg blir ikke dette godt norsk - det finnes utallige synonymer for å klukke, humre, skratte, eller rett og slett le som ville passet bedre.
Og heter det ikke "Sov du vesle spire ung" på norsk, ikke "vide ung"?
En bagatell, kanskje, men likevel interessant å merke seg. Det kan ligge mange fallgruver i oversettelsen mellom to språk som har så mange likheter som svensk og norsk.
Anne Cathrine Straume
Boktilsynet, NRK P2
5. februar 2003