Av Inger Marie Kjølstadmyr
Ketil Bjørnstad
Liv Ullmann - Livslinjer
Aschehoug
«Liv Ullmann – Livslinjer» er en fortsettelse av Liv Ullmanns selvbiografiske bøker «Forandringen» og «Tidevann» fra henholdsvis 1976 og 1984. I den nye boken er det Ketil Bjørnstad som har formet innholdet. Tekstene er delvis Ullmanns, delvis Bjørnstads, og delvis dialoger mellom de to. Ullmann kunne med hell ha skrevet boken på egen hånd. Skuespillerens egne tekster fungerer klart best, og Bjørnstad blir til tider en unødvendig bifigur.
Et Bjørnstad-Ullmann-møte kunne lett blitt ganske patosfylt. Dette møtet er ikke det. Skuespilleren forteller om sitt liv med en poetisk følsomhet som virker sterk og ekte. Hun er reflektert og engasjert. Samtidig vil hun ikke fortelle alt om seg selv. For noen hemmeligheter skal man jo ha.
Mange sannheter
Temaene hun snakker om, er velkjente; det dreier seg om karriere, menn og humanitært arbeid. Men det handler også om følelsen av å ikke bli sett, av ikke å bestemme over sitt eget liv og om å bli sterk nok til å sette sine egne grenser. Bjørnstad påpeker ofte at Ullmann fremstiller seg selv som en mer stakkarslig person enn hun egentlig er. Og kanskje gjør hun også det?
Det finnes uansett aldri bare én sannhet om et menneske. Og det er svært interessant når Ullmanns uttalelser om seg selv kontrasteres av andres uttalelser. Hun har tross alt likt å være mye i fokus, og hun har levd et liv som folk i vanskelige livssituasjoner har latt seg provosere av.
Livslinjer er ingen sensasjonsbiografi. Den er en bok om en indre utvikling hos en person som vi gjennom flere tiår har fulgt gjennom arbeidslivet. Når vi igjen får følge henne privat, kan vi kanskje lære ett og annet av henne om å være menneske. Og slik kunnskap er aldri overflødig.
Kulturnytt, NRK P2, 14. november 2005
Lyd og video
- Bjørnstad, Ketil
- Anmeldelse av «Liv Ullmann - Livslinjer»
- Bokanmeldelser
- Anmeldelser sakprosa
- Ketil Bjørnstad
- Liv Ullmann
Lenker