Stereo var på en kort men overbevisende konsert med Sgt. Petter på Mono i Oslo nylig, hvor han presenterte låtene som utgjør ”It’s a Record”.
Med deler av kollegene Real Ones bak seg, sammen med plateselskapssjefen H.P. Gundersen selv på steelgitar og teremin (!) - gir Petter Folkedal et mer og mer lydhørt publikum en leksjon i bergenshistorie. Bergen var nemlig countryby par exellence i Norge - for tretti år siden. Selv er han ikke nødvendigvis enig:
- Jeg har bakgrunn fra powerpoppen. Country er noe jeg har begynt å høre på de siste årene, etter at jeg oppdaget Uncle Tupelo og Wilco. 90-tallet for meg var Pogo Pops og fuzzgitarer. Jeg synes fremdeles jeg lager popmusikk, men det er klart, formen er mye mer country nå.
Bergenshistorien
Og dermed er bergenshistorien gjort opp, fra Rune Walle og Hole in the Wall via Frank Hammersland og Pogo Pops til Sgt. Petter som oppsummerer det hele.
Det er - nesten selvfølgelig - H. P. (”hvis du også kaller meg for gudfaren til Sondre Lerche, blir jeg sur”) Gundersen som har oppdaget talentet, og Sgt. Petter er første artist ut med helt album på hans nye selskap New Records. Real Ones er neste, for øvrig, her er mye akustisk moro i vente fra Bergen denne våren.
Magi på Mono
Men Sgt. Petter har mer enn bare referanser. Han har også magi, og den kvelden vi var til stede ble vanligvis bråkete Mono helt stille da han hvisket sine mest subtile ballader.
Og det hele er altså akustisk og veldig …roots. Kommer det en reaksjon på all elektronikaen som Bergen er verdenskjent for akkurat nå?
- Nei. Bergen er en liten by og musikkmiljøet er veldig samlet. Alle spiller sammen, uansett sjanger, svarer Petter som har en klar formening om hvorfor countrymusikken tradisjonelt har stått så sterkt i Bergen.
- Byen er jo ikke større enn at den har en stor bondefaktor…
- Du er ikke redd for at du skal angre på at du sa akkurat det?
- Jo, når jeg tenker meg om.