– Jeg er opptatt av å utforske hvordan minnene gjør oss til de menneskene vi er. Minner er skjøre, merkelige ting, sier Linn Ullmann.
Hun forteller at hun ikke kunne klart å skrive denne boken tidligere. Hver bok, så langt, bygger på de hun har skrevet før.
– Et forfatterskap er som å bygge videre på noe. Jeg utforsker temaer, og forsøker å se hvordan ting virker, for å bli mer i stand til å se noe fra en annen side.
– Har alltid skrevet selvbiografisk
«De urolige» handler om en jente som vokser opp med to kunstnerforeldre. Som leser skjønner vi at de er Ingmar Bergman og Liv Ullmann. De skilte lag da hun var liten. Som voksen sorterer hun minnene.
Ullmann har alltid skrevet selvbiografisk, det har bare ikke vært så tydelig før, påpeker hun.
– Det er temaer som utsatthet, sårbarhet, kjønn og seksualitet, og hva det vil si å være barn og voksen, utdyper Ullmann.
Hun forteller at hun synes det er utfordrende å skrive noens historie, og at det ville være unaturlig for en forfatter ikke å jobbe ut fra egne erfaringer.
– Dette er et gjennomgangstema i alle bøkene mine.
Hun levde elleve måneder av året med mor som stadig var på reise, og en sommermåned med far – en godt voksen mann med åtte andre barn. Sorg og identitet er to nøkkelord om boken, mener lytterjuryen om «De urolige».
Ville skrive om noe som angår alle
Det at både hun selv og foreldrene er kjente kunstnere fryktet hun en stund skulle gjøre boken umulig å skrive.
Hun forteller i boken at faren syntes det var et hardt arbeid å bli gammel, å skulle dø.
– Det å ha en far som er gammel og som dør, er allment. Det har i seg selv lite med berømmelse å gjøre.
– Mitt forhold til faren min var samtalene. Han satte seg ned med meg og snakket. Å skrive denne boka var for meg en måte å fortsette samtalen på. Slik sett er den et resultat både av et minnearbeid og et sorgarbeid.
– Faren min hadde også gåtefulle foreldre
– Jeg har en pappa. Han ble gammel, og så seg rundt i alderdommen sin. Og så døde han. Det er en historie jeg deler med mange.
Foto: FRANCOIS GUILLOT / Afp– Jeg er opptatt av min fars arbeid og ønsker å fortsette det, forteller Ullmann.
– Han skrev for eksempel flere bøker om sine egne foreldre, og laget filmer om dem. Han opplevde foreldrene sine som gåtefulle.
Forfatterdatteren forteller at faren gjennom hele sitt kunstnerliv beveget seg i grenselandet mellom fiksjon og fakta, og undersøkte og problematiserte forholdet mellom sannhet og diktning, drøm og virkelighet og det han kalte den «store og den lille verden» – for eksempel i Jarl Kulles avslutningstale i filmen «Fanny og Aleksander».
Lytterjuryen mener at boken aldri tipper over i å bli privat, men er personlig. «De urolige» er ingen kjendis-historie, var de samstemte om, men en fortelling som mange kan kjenne seg igjen i.
