Slett spill
Karin ser på Nils. Hun er forvirret. Gode, gamle Nils. Han er som han alltid pleier. Som om alt er bra. Drikker og ler. Som om ingenting er skjedd. Hun slapper mer av. Hun kikker så vidt på Gjert. Blikkene møtes. Hun kjenner sitringen i kroppen. Spenningen. Det er der enda. Raskt senker hun blikket. Hvordan kunne hun? Hun var en bedrager. Hun hadde sviktet familien. Allikevel tillot hun det. Tillot seg å rive med. Flørte. Hun tvang seg til å være realistisk. Det var over.
Hun ser på Eva. Liten og pen. Den runde magen vitner om lykkelig samliv. Karin skuler bort på dem. Eva og Gjert. De er som to turtelduer. Karin ser virkeligheten i øynene. Alt er over.
Tomas tømmer glasset og setter det på bordet. Han er imponert. Han skjønner han har undervurdert Nils. Han er fremdeles den perfekte vert. I det perfekte hus. Upåvirket av sannheten. Tomas kjenner det stikker litt. Hvorfor kan han ikke en gang, bare en gang, vise seg svak. Bitter. Vise at han kan miste kontrollen. Men nei, her leverer han en glatt forestilling. For venner, kolleger og kone. Som alle vet den nakne, bedrageriske sannheten. Alle, utenom Eva. Hun sitter der som en engel, bærende på et rent, uskyldig liv inni seg. Uvitende om alle skitne sidesprang og hemmeligheter.
Karin får en kvalmende følelse i magen. Hun klarer snart ikke mer. Hun er lei av spillet. Hun ønsker bare å få det ut. Løgnene, utroskapen og den dårlige samvittigheten. Hun vil skrike det ut, men biter det i seg. Hun oppfører seg eksemplarisk, som en god kone skal. Hun sitter i sofaen og prøver å smile.
Vellykket kveld
Kvelden er over og gjestene er på vei ut. De smiler og ler. Snakker om hvor vellykket kvelden har vært.
- Farvel, farvel, sier Nils lystig idet han lukker døra etter dem. Karin står bak ham. Hun er glad de er gått. Endelig kan hun få ut det som tynger henne. Rense samvittigheten.
- Nils... sier hun idet han snur seg mot henne.
Han legger en pekefinger over leppene hennes.
- Shhhhh.
Så tar han henne i hånda og drar henne med seg. Opp trappene og til barneværelset. Forsiktig tar han i håndtaket, mens han ennå holder Karin i hånda. Han lister seg forsiktig inn med Karin på slep.
- Er hun ikke nydelig, hvisker han og ser på det sovende barnet i sengen. Han stryker henne lett over håret. Karin iakttar Nils der han står bøyd over sengen. Hun prøver å skjønne hva han vil med dette. Vil han vise henne hva hun kan miste?
De går forsiktig ut igjen uten å vekke barnet. Vel ute sier han; er de ikke nydelige, de små englene våre. Har vi det ikke fint her, du og jeg, i slottet vårt?
Karin stirrer på ham. Hun vet ikke hva hun skal si. Hun lurer på hvor lenge han skal spille den perfekte ektemann. Forestillingen er jo over for lengst. Hun prøver seg igjen.
- Vi må snakke sammen, Nils!
- Å, min kjære Karin, sier Nils med varm stemme, nå må du ikke bekymre deg for alle ting.
Han plasserer hendene på hver side av hodet og kysser henne på pannen. Så snur han seg og setter kursen mot soverommet. Karin kikker mistroisk etter ham. Lekte han med henne? Eller ville han ikke vedkjenne seg det han hadde sett.
Hun går etter ham inn på soverommet. Legger seg ved siden av ham. Han tar henne i armene sine. Hun ligger der og kjenner pusten hans i nakken.
Hvordan kan han la det gå forbi uten å gjøre noe, si noe. Hvordan klarer han å holde rundt henne etter det hun har gjort mot ham. Kan de virkelig fortsette ekteskapet med en slik løgn?
Skrevet av
Lillian Kleppe