NRK Meny
Normal

Lille Eyolf

- Har herskapet noe som gnager i familien, spør rottejomfruen. Hos familien Allmers gnager det helt ned i røttene. I Lille Eyolf går Ibsen rett inn i de dyriske driftene i oss, kaoskreftene, og er trolig mer brutal enn noen gang.

Lille Eyolf
Foto: Ill:Kim Hiorthøy

Rita og Alfred har het elskov som får dem til å glemme alt rundt seg. Sønnen Eyolf faller ned fra bordet og blir delvis lam. Fra den dagen blir han en påminnelse for foreldrene om en altoppslukende erotisk lyst. Skyldfølelsen uthuler ekteskapet, og foreldrene forsømmer sønnen. Alfred klarer ikke å tilgi seg selv og fordyper seg i arbeidet, og hans kone ønsker seg oppmerksomhet og mannen sin slik han en gang var. Hun føler seg avvist og blir sjalu på sønnen. Godt gjemt under den polerte overflaten hos familien Allmers blir Lille Eyolf et offer for de voksnes fortvilelse, behov og ambisjoner.

Rottejomfruen
En dag dukker den mystiske rottejomfruen opp, en gamme kone.

-Har herskapet noe som gnager i familien, spør rottejomfruen og tilbyr seg å lokke rottene med seg ut på fjorden så de drukner. Alle familier har noe som gnager. Også hos familien Allmers. Alfred har sine digre prosjekter. Rita er stinn av drifter og lyster og vil ha oppmerksomheten selv. De har egentlig ikke tid til sin sønn. Men utad er alt som det skal, så ingen der trenger å kvitte seg med noe.

Men Lille Eyolf på ni blir fascinert av den uhyggelige Rottejomfruen.

Eyolf drukner. Og foreldrene som godt kunne unnvære ham da de hadde ham, opplever at desperasjonen kommer over dem. Det er øde og tomhet alt sammen. Meningsløshet. De er innom alt - selvmordet, skilsmissen, ødeleggelsen, hevnen. De har ikke noe å fylle livet med. Hvordan skal de slippe unna de store, åpne barneøynene?

Når Rottejomfruen rensker opp ved å lokke lille Eyolf inn i døden, vrenges alle understrømmene i ekteskapet opp til overflaten. Rita og Alfred kjemper for å komme over den avgrunnen som oppstår mellom dem.

- Denne gamle satan

–Talentløs gammelmannsmimring, var Knut Hamsuns beskrivelse av Henrik Ibsens Lille Eyolf. Nei, dette er mesterens største skuespill, mente Ibsens engelske oversetter. Men han lurte på om den sjelelige dybdeboring er for grusom for publikum. Alexander Kielland var enda sterkere: «Se hvor langt dypere denne gamle satan går oss på livet og viser, at den så meget lovpriste barnekjærlighet hos foreldrene er skinnsyke, mens man har dem, og ond samvittighet når de mistes.»

Radioteatrets oppsetning hadde premiere i 2001 og fikk stor oppmerksomhet. Ingen strykninger i teksten og så godt som ingen modernisering av språket.

Regissøren Morten Cranner og lyddesigneren Tormod Nygaard har hentet ut det nifse i teksten, det rå og selvopptatte som må bruke andre mennesker til krykker.

Medvirkende

Laila Goody spiller Rita Allmers, en kvinne grådig på liv og kjærlighet. Sammen med Eindride Eidsvold som hennes livsudugelige mann mann Alfred, Andrine Sæther som søsteren Asta, Mads Ousdal som den robuste veibyggeren Borgheim og Henny Moan som Rottejomfruen, skaper hun et intenst kammerspill som sender nytt lys over det tredje siste skuespillet Ibsen skrev.

Om produksjonen
Musikk/lyddesign/regi: Tormod Nygaard og Morten Cranner.
Musiker: Susanne Lundeng.
Illustrasjon: Kim Hiorthøy.