Når man passerer 67 år, kan man lett føle seg oversett og ikke-eksisterende. Nå man har nådd en slik alder, blir man ikke regnet med, for man kan ikke utrette noe lenger.
Slik oppfatter i alle fall tidligere rektor Hans Jacob Vestad sin situasjon. Vet ikke, kan ikke og vil ikke er stikkord for denne gruppen mennesker. For noen år siden skulle vi ha et arrangement. Da skulle noen "lese opp". Da så ungdommene opå hverandre og lurte på hvem de skulle spørre.
Vestad har jobbet i over 40 år i skoleverket og vært samfunnsengasjert. Han har bodd i Ålesund. Nå vil han at flere eldre skal engasjere seg i politikken framfor årets kommunevalg. Det er nok av saker som de eldre er engasjert i og som angår oss.
50-årsjubilanter på Aspøyskolen i Ålesund
Omsorg, sykepleie og åndelig føde har vi behov for, - vi som er eldre. Vi skal nok nyte livet etter å ha gjort en stor innsats. Men vi må ha lov til å engasjere oss i samfunnslivet også, sier han.
Det fins 5000 pensjonister i Ålesund, men bare en femdel er med i pensjonistforeningen. Vestad lurer på om de bare sitter og "gynger". Det ha rkostet både bulder og brak å engasjere seg.
Jeg er skuffet over at ikke flere menn engasjerer seg. Det er for det meste kvinner som gjør noe for pensjonistene. Hvor er mennene, spør han.
For i tidligere år var det mennene som engasjerte seg, mens kvinnene var hjemme. Nå må vi også ha mer likestilling blant de eldre, mener Vestad.
Hans Jacob Vestad har mer på hjertet, og deet kan du høre om i samtalen med Haakon D. Blauw i Sølvsuper søndag 22. juni i NRK P1.