Hopp til innhold

– Det har blitt vanskeligere å få den store hiten

Musikkindustrien har endret seg mye siden starten av 2000-tallet. Strømming og sosiale medier har gjort at artistene må tenke nytt for å oppnå suksess.

Mange har et forhold til de ikoniske låtene «Crazy In Love», av Beyonce og «Baby One More Time» av Britney Spears, selv etter 20 år på markedet. Vil musikken i dag leve like lenge?

Mange har et forhold til de ikoniske låtene «Crazy In Love», av Beyoncé og «Baby One More Time» av Britney Spears, selv etter 20 år på markedet.

Mange synger med når de over 20 år gamle hitlåtene «Wannabe» av Spice Girls, «My Heart Will Go On» av Céline Dion og «Say My Name» av Destiny's Child, spilles. Selv de som ikke var født da låtene først så dagens lys, vil dra kjensel på de ikoniske låtene.

Vil de typiske «listepop» hitene som «Break My Heart» av Dua Lipa, og «Thank U, Next» av Ariana Grande leve like lenge?

Sandeep Singh, musikkjournalist og programleder i NRK

Musikkekspert og tidligere Idol-dommer, Sandeep Singh.

Foto: Jonathan Vivaas Kise

– Det korte svaret er ja, sier Sandeep Singh, og utdyper:

– Vi kommer alltid til å mene at musikken i vår egen generasjon var den viktigste og beste. Musikken i dag vil, på lik linje med låter fra 60-tallet og helt til 2000-tallet, bli spilt i lang tid fremover. Musikken tar oss tilbake til en tid, og til en følelse vi en gang kjente på.

Singh trekker frem låten «Good 4 U» av Olivia Rodrigo, som i skrivende stund er en stor hit, som et eksempel.

– Akkurat nå er det ungdommer, med ekstrem kjærlighetssorg, som relaterer sykt til den låten. Om 10 år vil den samme låten ta de tilbake til den samme følelsen igjen.

Bransjen har endret seg

Singh mener musikkbransjen har blitt mer tilgjengelig for alle med internett og sosiale medier. Det har sine fordeler og ulemper.

– Det har blitt mye lettere å høre på og gi ut musikk, som er bra. Men før så hadde man fått det til når plata var i butikkhyllene, nå kan hvem som helst lage musikk alene fra soverommet. Det har gjort at det er utrolig mange om beinet og vanskeligere å komme seg gjennom nåløyet.

Det handler ikke bare om musikken lengre.

– Nå må artistene spille på flere arenaer. De må bruke sosiale medier for å holde seg relevante. Det gjør at hele maskineriet som tradisjonelt sett står bak en artist, i form av plateselskap, blir lagt i artistens egne hender.

Sosiale medier, internett og lett tilgjengelig musikk har gjort det vanskeligere å få den en stor hit, ifølge musikksjef i NRK P3, Adiele Helen Krüger Arukwe.

Adiele, musikksjef i NRK P3

Musikksjef i NRK P3, Adiele Helen Krüger Arukwe.

Foto: Chai Saeidi

– Før ble de store låtene veldig store, fordi vi måtte kjøpe plata eller skru på radioen for å høre på musikken. Nå har vi veldig mange valgmuligheter. Musikk kan høres hvor som helst, når som helst. På grunn av det er det mye mindre plass til hver enkelt låt og det har blitt vanskeligere å få den virkelig store hiten.

Ikke et nytt fenomen

Mange artister tar nå i bruk TikTok for å spre musikken sin, i håp om å få den neste store hiten. Flere kan også takke den populære sosiale medier appen for berømmelsen de har fått. Fører appen til flere «døgnfluer» i tiden fremover?

– Jeg skjønner at man kan tro, eller forvente at TikTok og sosiale medier skaper flere «one hit wonders», for det kan absolutt hende at det gjør. Det er uansett tidlig å si noe om, og vi må ikke glemme at «døgnfluer» ikke er noe nytt, de har vi hatt mange av opp igjennom tiden, sier Krüger Arukwe.

Singh har en klar beskjed til alle som mener det er flere «one hit wonders» eller «døgnfluer» nå enn det var før.

– Det er feil. Vi glemmer alle de historien har glemt. Langt flere glemmes enn huskes og sånn er det.

Artistmanager i Little Big Sister, Silje Larsen Borgan, liker ikke å se på artister som «one hit wonders».

Silje Larsen Borgan

Manager og tidligere Idol-dommer, Silje Larsen Borgan.

Foto: Øyvind Ganesh Eknes/TV 2 / TV 2

– Noen låter treffer godt, uten at det nødvendigvis skjer mer enn en gang for noen. Når vi snakker om «one hit wonders» så er dette låter som har gjort det enormt bra, i en karriere hvor resten ikke har oppnådd samme suksess. Dette styres jo av publikum, og noen ganger blir låter enorme uten at artisten blir store av den grunn. Slik kommer det nok alltid til å være, og har vært i mange år.

Men hva skal til for overleve i musikkbransjen?

– Det er ekstremt mange faktorer som spiller inn når en karriere skal bygges, utvikles, feste seg, og deretter opprettholdes og forvaltes. Det kjedelige svaret er at det krever hardt arbeid og talent. Man er nødt til å bli konsumert jevnlig og i stor grad, om det så er via konsertbilletter eller strømming.

Flere ikoner enn tidligere

Mange har et forhold til de store popikonene Michael Jackson, Whitney Houston og Mariah Carey på en eller annen måte. Å være et ikon handler ikke kun om suksess sier Larsen Borgan.

– Det handler om å bryte grenser, gjøre noe ingen andre har gjort før deg, etterlate et tydelig avtrykk eller personifisere en bevegelse, en tid, et standpunkt eller selvfølgelig en kunstform.

Krüger Arukwe og Singh er begge enige om at det kan ha blitt vanskeligere å oppnå tittelen ikon nå. Samtidig tror Singh det er flere ikoner enn tidligere og trekker spesielt frem noen artister.

På World Music Awards: Beyonce.

Beyoncé trekkes frem som et ikon av Sandeep Singh.

Foto: Scanpix / Reuters.

– Vi har Beyoncé, som er en slags kvinnelig superhelt i musikkverden, hun fremstår som ufeilbar og gudeaktig. Vi har Britney Spears, den perfekte «nabojenta» alle ville være, som viste seg og ikke være så perfekt likevel. Også har vi Madonna, som fra starten har pushet grensene og spilt på sex i en ellers konservativ verden.

Krüger Arukwe har stor tro på Billie Eilish.

Billie Eilish

Tror Billie Eilish blir et stort ikon i fremtiden.

Foto: John Locher / John Locher

– Hun er et sjeldent fenomen. Hun treffer en nerve hos folk og representerer noe annet. Hun ble sinnssykt fort stor og er på god vei til å kunne kalles et ikon, om hun ikke allerede kan kalles det.

Kulturstrøm

  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista over mest sette filmer i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste roman «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • «Ringenes Herre» blir 15 timar lang opera

    Fantasyklassikaren «Ringenes Herre» av J.R.R. Tolkien blir opera for første gong. Det melder Sveriges Radio.

    Det er den britiske komponisten Paul Corfield Godfrey som skriv musikken. Innspelinga av musikken har allereie starta av nasjonaloperaen i Wales, og skal sleppast i 2025.

    Operaen blir delt inn i fleire framsyningar, på til saman 15 timar og 30 kapittel.

  • Kadetten avlyser også 2024-festivalen

    Festivalen Kadetten i Sandvika, som kaller seg Norges største hiphopfestival, avlyser årets utgave.

    «Det er med tungt hjerte at vi må meddele at Kadetten 2024 er avlyst», står det på festivalens Instagram-side , og gjengitt av YLTV.

    «Det er utrolig leit, vi var overbevist da vi relanserte festivalen i år at situasjonen og markedet hadde snudd – sånn ble det ikke. Kombinasjonen av vesentlig høyere priser på alt av artister i sjangeren, usikre og innstilte turnéplaner, høyere kostnader og mindre kjøpekraft blant vårt publikum gjør at vi ikke ser det mulig å gjennomføre festivalen i år», står det om årsaken til avlysningen.

    Ifølge Instagram-posten vil kjøpte billetter refunderes automatisk.

    Kadettenfestivalen ble avlyst også i 2023.

    Cezinando på Kadetten 2022
    Foto: Eskil Olaf Vestre / NRK P3