Ivar som sitt alter ego, Greven af Bahr Backe.
Foto: Privat– Utfordringene med å være med i Anno er åpenbare, men det virkelig spennende er å oppleve hva livet på den tiden kunne innebære, sier han.
Gjennom fire uker i Anno har Ivar vist seg å ha mye kunnskap fra århundret, og han er over gjennomsnittet interessert i tidsepoken.
– En del av motivasjonen til å bli med på Anno, var også å kunne bidra til å formidle historien. Interessen for og holdningen til historien vår er sørgelig lav i Norge, sier Ivar.
Han kan også fortelle at han kjenner to av fjorårets deltakere, Carl-Ivar Meyer Melin og Tore Jørgensen, gjennom et reenactmentmiljø der Ivar selv går inn i rollen som den pompøse Greven Af Bahr-Backe. Han innrømmer at det var et mål å slå de to, som røk ut i andre og tredje uke første sesong, noe han klarte.
– Men jeg skulle gjerne vært med lenger jeg, sier han.
- LES MER: Anno-Sunna: – Jeg har en hemmelighet
- LES MER: – Det lukta skikkelig dårlig utedass
Gode samtaler
Ivar var den første deltakeren som ble valgt ut til duell, men der klarte han å slå ut Hadi og kom seg videre i Anno. Denne uken var det Frode som ble valgt til førsteduellant, mens Ivar tapte turneringen. Denne gangen gikk det ikke Ivars vei, og han måtte reise fra 1721 og tilbake til 2015.
– Jeg var egentlig ikke så voldsomt motivert til den kampen. For om jeg hadde slått ut Frode, så hadde mitt liv på Anno blitt betydelig mindre spennende, sier han.
For noe av det Ivar husker best fra tiden på Isegran, er de gode samtalene. Og særlig med Frode.
– De samtalene var gode og viktige for meg. Vi snakket om mye rart, og jeg satte stor pris på det, sier han.
Det var også andre små og store opplevelser som satte spor. Tidlige morgener ved flaggstanga under soloppgang når byen rundt våknet til liv, og militærsesjonen er noe av det Ivar husker best.
– Og når høkern kommer med pølse. Å kunne ha kjøttpølse i en enkel grønnsakssuppe laget på få grønnsaker og vann, det må nesten oppleves.
Ville vise seg frem
Ivar forteller også at han håper deltakelsen kan ha hjulpet han på et annet plan i livet. For som arbeider i oljebransjen, opplevde han, som mange andre, å bli permittert i fjor.
– Jeg hadde en forhåpning om at jeg gjennom å vise ansiktet mitt kan være interessant i et annet arbeidsmarked. Historie og kultur står høyt på lista, og min historieinteresse er adskillig bredere enn 1700-tallet. Jeg er overmoden for nye utfordringer, sier han.
