NRK Meny
Normal

Lett og lokalt

Sommerrevyen på Kapp ved Mjøsa byr på lett og ledig humor - men med et litt for lokalt preg, mener våre premiereløver.

Fra "Urbane Totninger"
Foto: Ståle Andersen

Et par timers bilkjøring fra Oslo ligger Kapp ved Mjøsa, og der finnes et telt med glade totninger som har valgt å glede aille som har et syskjenbonn ved Mjøsa med rotekte totenhumor.

Showet bærer navnet "Urbane totninger", og det er en sommerlett og lett-tyggelig affære.

"Gromjenta"

Etter en verbal åpning fra Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby, kommer resten av ensemblet inn for å stemme med i åpningssangen. Og resten av ensemblet er Sverre Fredrik Bø Nordheim og en musikalsk godbit, den unge Ida Marie Ringerud. Herrene Nilsen og Østby omtaler henne som gjengens "gromjente" og grommere kan man nesten ikke bli.

Hun synger praktfullt og strutter av scenesjarm. Og det skal ikke gå lang tid før man blir litt skuffet over at hun ikke har fått mer å gjøre. Det blir litt langt mellom de beste drammene i dette showet, men det finnes perlende og velsmakende biter av edel årgang. Som hver gang Gustav Nilsen gir oss bevis på sitt utrolige galleri av parodier.

Dorthe igjen

Kanskje best denne gang er hans Romeo Cleve, med andre ord en prøysenkloning, som beviser for oss at egentlig kommer hele den nye norske viseskatt fra Toten, det er bare at artister som De Lillos, Jannicke, Kids og Ravi for å nevne noen har mistolket dem litt. Meget morsomt.

Det virker som om Dorthe Skappel skal få sitt i alle revyer i sommer. Her er Ida Marie Ringerud en dum, deilig og infam versjon i nummeret "God kveld Toten", og Gustav Nilsen er alle gjestene fra Petter Stordalen og Davy Watne til Odd Nerdrum og Ari Behn. En perle av et nummer.

Velgjennomtenkt

Nummeret "Dansekurs" er en presis utlevering av det faktum at de danseglade på alle dansegallaer egentlig bare kan danse swing, uansett hvilken rytme orkestret velger å spille i. Dette er godt gjennomtenkt og fint utført.

Paul Håvard Østbye, som så definitivt er showets standupalibi med mange pussige observasjoner, har også en meget fin vise der han funderer over fenomenet å ha nådd 30-årskrisa. Nummeret vakte stor og gjenkjennende latter.

Lokalt preg

Det som er noe av problemet med forestillingen er en del av det lokale stoffet som dessverre går hus forbi for urbanister fra hovedstaden, og også en del tekster som er bedre som idé enn i utskrevet form. Det er ofte lurt å våge å stryke til benet av og til.

En annen innvending er at lydbildet ble litt ubalansert, og orkesteret som for så vidt var meget bra, det overdøvet aktørene til tider.

Det står at forestillingen har en "showdoktor" Men det de kunne trengt er en en "showkirurg" som kan bruke kniven. Til slutt, det som skulle bli aftenens clou, en vazelinahyllest, ble i lengste laget. Hvor enn meget vazelinafan man er. Klippe, klippe, klippe.

Runes dom:

Jeg må nok trekke en del for hva jeg opplevde som noen umorsomme og uforløste nummer, og selv om det var noen skikkelige perler også, så var de ikke godt nok stokket, så ender jeg opp på en sterk sekser.

Andreas’ dom:

Jeg gjentar at jeg jubler over en ny stjerne, Ida Marie Ringerud, hun kan komme langt, men når det gjelder selve forestillingen så var våre kjære Totninger kanskje ikke urbane nok, og serverte til tide noe langhalm blant godbitene.

Men jeg er overbevist om at de vil oppleve seier hos det lokale hjemmepublikummet, de kan bare begi seg til Kapp og nitrives i sommer, men - jeg ender nok også på en sterk og jovial sekser.