Hopp til innhold

Leter etter 70-tallsmennesket

Filmen «Teori og praksis» må bruke statister som ser ut som om de er fra syttitallet. Det er lettere sagt enn gjort.

Video Teori Praksis

Statistansvarlig Marit Falkum Enerhaug viser hvorfor en av statistene hun har valgt, passer til en film lagt til 70-tallet.

Det har blitt utfordrende å finne folk som ser ut sånn som de så ut på syttitallet, sier Marit Falkum Enerhaug. Som statistansvarlig for filmen «Teori og praksis» etter Nikolaj Frobenius' roman med samme navn, leter hun etter kropper med utseende fra en annen tid.

Se bildegalleri: Slik så vi ut på 70-tallet

– Jeg er på utkikk etter 70-tallsmennesket, som var en litt annen type enn vi er i dag. 70-tallsmannen er tynn, mindre muskuløs, har mer skjegg og lengre hår enn mannen anno 2010.

Falkum Enerhaug mener 70-tallsmenneskene så annerledes ut fordi man levde annerledes enn man gjør nå.

– Kroppene da ble i hvert fall til på en annen måte. De menneskene jeg leter etter er tynne fordi de har spist annerledes, eller fordi de har beveget seg mye ved for eksempel å sykle eller spasere. Folk gikk ikke på treningssenter.

Sex Pistols i Oslo 1977

Punkgruppen Sex Pistols i Oslo 1977. Vokalist Johnny Rotten (John Lydon) har allerede vært i Norge for å spille seg selv i filmen.

Foto: Laurvik, Henrik / SCANPIX

– Punkerne var annerledes

En gruppe statister som trengs til filmen, er en gjeng punkere anno 1979 som i en scene skal lage bråk med noen turister.

– Dem har det vært utfordrende å finne. Punkere på syttitallet så mye enklere ut enn nå, når vi tenker på hår, tatoveringer, piercing og så videre, sier Falkum Enerhaug.

Boken som filmen bygger på, er basert på Nikolaj Frobenius' egne opplevelser, og punkgruppen Sex Pistols var viktig for ham. Vokalist Johnny Rotten ble overtalt til å spille seg selv i «Teori og praksis» .

Søkte på Facebook

Falkum Enerhaug anslår at filminnspillingen bruker rundt 500 statister. Til flere scener trengs det folkemengder, som en rockekonsert og 17. mai. Hun vet ikke hvor mange kandidater hun har vurdert til statistjobber.

– Det er vanskelig å si hvor mange bilder jeg har sett gjennom. Men jeg har fått masse mail etter å ha søkt etter folk på Facebook. Det er jo ikke alle som kan brukes. Noen blir forkastet fordi de har for kort hår, for eksempel.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober