– Mye ondskap i barnebøkene nå

Grensene for hva barn tåler å lese om blir presset. Her er ni lesetips til onde barnebøker.

Dagen vi drømte om av Bjøm Ersland og Lilian Brøgger

«Dagen vi drømte om» er en av de nye bildebøkene som tematiserer ondskap, angst og utrygghet. Omslaget gir et inntrykk av den gruvekkende fortellingen Bjørn Arild Ersland og illustratør Lillian Brøgger har skapt.

Det kommer flere av barnebøker som tematiserer det onde og forfatterne går stadig lenger i å beskrive ondskap.

Kjersti Lersbryggen Mørk

– Vi trenger bøker som utfordrer grensene for hva vi kan snakke om barnelitteraturen, mener forsker Kjersti Lersbryggen Mørk.

Foto: Anne Cathrine Straume / NRK

– Ja, det er mye ondskap i barnebøkene for tiden.Ondskap har alltid vært tematisert i litteraturen for voksne. Det nye er at den nå eksplisitt blir presentert for et helt ungt publikum.

Det sier Kjersti Lersbryggen Mørk, stipendiat ved Universitetet i Oslo og Norsk barnebokinstitutt og arbeider med doktoravhandlingen «Vitnesbyrd om ondskap - barnelitteratur for vår tid?».

– Unge endrer spillereglene

I Lersbryggen Mørks forskningmateriale finner vi blant annet Suzanne Collins' omdiskuterte «Hunger Games».

The Hunger Games

Katniss Everdeen er heltinnen i «Hunger Games», den dystopiske trilogien som er er filmatisert med Jennifer Lawrence i hovedrollen.

Foto: Lionsgate

– Dødslekene i serien brukes som brød og sirkus, de holder eliten fornøyd, samtidig som distriktene holdes nede. Dette blir en blanding av lek og lidelse som jeg synes Suzanne Collins utforsker på en interessant måte. Dessuten viser hun at ungdommene kan utfordre makthaverne og faktisk få dem til å endre spillereglene.

– Bøker som presser grensene for hva man kan skrive om, skaper en viktig diskusjon om vår egen tid og vår oppfatning av hva barn og unge kan tåle å lese om, sier Lersbryggen Mørk.

9 ONDE BARNEBØKER

«Brødrene Løvehjerte»
Astrid Lindgren,1973

Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren

Lindgrens fortelling om døden og redselen for det onde er filmatisert og har blitt en bok for flere generasjoner barn.

Tengil er vel det nærmeste man kommer personifisert ondskap i barnelitteraturen. Boken fra 1973 er blitt en klassiker, men vakte stor debatt da den kom, fordi den nettopp behandlet temaer som ondskap og ikke minst døden for et ungt publikum.

«Sinna mann»
Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.,) 2003

Bildebok for små og kanskje også større barn om lille Boj som vokser opp i et hjem der far slår. Hvordan kan Boj takle det vonde? Og hvordan kan han snakke om det? Gro Dahle setter ord på det som ikke kan fortelles – og Svein Nyhus tegner inn nettopp det som ikke kan sies høyt, men som likevel oppleves, i de sterke og ladede illustrasjonene.

Gutten i den stripete pysjamasen av John Boyle

John Boyles Holocaust-historie er også filmatisert.

«Gutten i den stripete pysjamasen»

John Boyne (oversatt av Tore Aurstad,) 2006

Omdiskutert fortelling om holocaust for barn, som er oversatt til mer enn 40 språk. Bruno vokser opp som sønn av kommandanten i Auschwitz, eller Alt trist, som han tror stedet heter. Bruno får seg en venn bak gjerdet, den jødiske gutten Shmuel, og kryper til slutt inn til ham. Utfordrende fortelling om uskyld og skyld, der leseren hele tiden vet mer enn fortelleren og der det uskyldige barnet blir den som vitner om ondskapen.

«Dødslekene»
Suzanne Collins (oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen), 2008

Trilogi for ungdom. Svært realistisk fremtidsfabel der det rike Capitol styrer sine 12 underliggende distrikter med jernhånd. Distriktene må hvert år sende to ungdommer til «Dødslekene», et TV-sendt reality-show der ungdommene skal drepe hverandre. Den som overlever, vinner, og får mat og penger til distriktet sitt.

«Dødsengler»
Steffen Sørum, 2011

Dystopisk trilogi for ungdom med tidsreiser til en verden der vakre, men grusomme kvinnelige vesen har innført et-kjønns-politikk. Utforsker grensene for tabuer i barne- og ungdomslitteraturen.

Dagen vi drømte om av Bjørn Egil Ersland

Bildeboken viser hvordan verden kan være skremmende, både for voksne og barn.

«Dagen vi drømte om»

Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger, 2013

Bildebok for litt større barn som tematiserer ondskap, angst og utrygghet. Barn fra noe som kan ligne et flyktningmottak utsettes for en sadistisk tannlege uten at vi får noen forklaring. Slutten er tvetydig, hvem er gode og hvem er onde?

«Fillip flipper ut»
Martin Ernstein, 2015

Bildebok om Fillip som trumfer gjennom sin egen vilje i ufordragelig trass. Om boken ikke direkte borer i ondskapen, så har den en enkel moral som sier at selvopptatthet og utagerende oppførsel ikke nødvendigvis lønner seg, selv om man har bursdag.

Nådeløs bildebok for barn, fortellingen Y. Av Nhu Diep

Fra fortellingen Y»: (Dag 1: Mandag kl. 08.45) Bill la fort merke til at Y var spesielt oppmerksom på barna i klasserommet.

Foto: Nina Alida Nordbø / NRK

«Nådeløs bildebok for barn»
Nhu Diep, 2015

Denne boken passer best for barn som får lov til å gå hjem fra skolen alene, står det bak på omslaget. Boka er beregnet på barn mellom 5 og 12 år og består av to historier. «Kjøtt» handler om kannibalisme og «Y» handler om en mann som er helt spesielt opptatt av barnerumper.

Glemmestedet av Knut Nærum og Bjørn Ousland

Glemmestedet er en bildebok av Knut Nærum og Bjørn Ousland om en gutt som må redde kosedyret sitt fra den store, uhåndgripelige skyen av glemsel som får alle ting til å forsvinne.

«Glemmestedet»

Knut Nærum og Bjørn Ousland, 2015

Bildebok. En liten gutt glemmer igjen kosedyret sitt i biblioteket. Han må redde det fra den store, uhåndgripelige skyen av glemsel som får alle ting til å forsvinne. Her er ondskapen mer udefinert enn en konkret, personifisert fiende.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.