Det hevder i alle fall den prisbelønte britiske vitenskapsjournalisten og forfatteren Rita Carter, som har spesialisert seg på menneskets hjerne. Hun har blant annet skrevet boken «Mapping the Mind».
Les:
– Hjernen er plastisk, den forandrer seg fysisk etter hva den lærer seg. I tillegg har vi ikke tilegnet oss leseevnen gjennom evolusjonen, det finnes ikke et eget lesesenter i hjernen, sier hun til den svenske avisen Expressen.
Forskjellige hjerner
Skriftspråket har nemlig ikke eksistert lenge nok til å være genetisk innbygget i mennesket, som for eksempel evnen til å snakke. Å lære seg å snakke er en naturlig prosess, men å lære å lese, er en komplisert læringsprosess som forandrer hjernens utseende.
Dette betyr at hjernen til en analfabet og hjernen til en lesekyndig vil se forskjellige ut på mikroskpisk nivå. For å lære oss å lese må vi koble lyd til symboler og deretter symboler til mening. Da blir det skapt nye koblinger mellom cellene i hjernen.
– Hjernen må lære seg å lage koblinger mellom bokstav og lyd. Det er lettere å gjøre som barn, ettersom hjernen er mer plastisk da, forteller Carter.
Hjelper mot demens
Hun mener at lesing bidrar til å gjøre nettet av nervetråder i hjernen tettere, noe som kan motvirke den negative effekten av demens.
– Et tettere nett av nervetråder tillater at flere nerveceller går tapt før symptomene oppstår.
Alle typer lesing forebygger sykdom og aldring, men skjønnlitterære bøker har en ekstra gunstig effekt.
– En viktig aspekt ved å lese en lengre tekst, er at du øver opp evnen til å konsentrere deg over lenger tid. Om du ikke lærer deg det som barn, blir det vanskelig som voksen.
Bøker fremfor TV og radio
Å lese bøker skaper distanse mellom leseren og informasjonen. Det gir mulighet til kritisk tenkning som tillater hjernen å stanse opp og reflektere, noe som ikke er mulig når man ser på TV, film og hører på radio.
Et annet aspekt ved å lese romaner, er at romanen egentlig er halvferdig - som leser er du en medskaper.
– En roman er et skjelett. Leseren tilfører det visuelle materialet gjennom å grave i sitt eget arkiv. Prosessen stimulerer den kreative evnen og minnekapasiteten.
Kloke beslutninger
Hun mener også at romanlesning bedrer evnen til empati, ved at du ser verden gjennom hovedpersonens øyne, noe som hjelper deg til å sette deg inn i andre menneskers liv og se saker fra deres perspektiv. Dette vil igjen føre til at du lettere tar kloke beslutninger.
Så hvilke bøker bør vi lese? I følge Carter kan du lese alt fra kiosklitteratur til Shakespeare - det viktigste er at du aldri slutter å lese skjønnlitteratur!
