Det er et originalt verk, skrevet opprinnelig for klaver av 1800-tallskomponisten Franz Liszt. Verket er stiloverskridende og overspent utover alle proporsjoner, og dette er musikk i Kremerata Balticas ånd. De spiller overdrevent rytmisk, for å sprenge seg gjennom den historiske avstanden som ligger der, mellom Liszt og oss.
«Kremerland»
Oppjazzet Mozart
Dette kammerorkesteret er på jakt etter å leke. Og i deres såkalte Kremerland, der kan alt gå an. Som å spille Mozarts A-dursonate i stilartene jazz, romantikk, nyvennlig og tango.
En oppjazzet Mozart kan virke billig, men det som hever Kremerata Baltica opp fra James Last-nivået er de dyktige musikernes stilsikre lek, på en lett måte, som kan være i Mozarts egen ånd.
Lederen Gidon Kremer har også valgt gode moderne øst-europeiske komponister. Alexander Vustin har skjønt at en tango kan uttrykkes ikke bare gjennom rytme, men også som heftige fiolinskrik.
Mye moro i lengden
Slik presser Kremerata Baltica musikkhistorien for nye muligheter, og spiller alt som om det er nytt og friskt og gjelder her og nå. I sitt Kremerland nekter de å holde seg innenfor et klassisk territorialområde, og det på en måte som burde være til inspirasjon for flere tradisjonelle ensembler.
Som lytter opplever jeg det som befriende at et så godt ensemble tør å være så fri i forhold til klassikerne. Om denne nye CD-en ikke alltid går i dybden, så byr den på mye moro i lengden.
Kulturnytt, NRK P2, 5. november 2004.
