Av
Det er jobben, det er omgivelsenes generelle forventninger, det er kona og etter hvert barna, det er regningene og lånet og det økende behovet for å legge seg før 23.
Det er ikke noe morsomt mer. Håret er tynnere, kanskje til og med grått eller borte. Man har fått voksenøyne og en ånde som barn frykter. Ennå ikke halvveis i livet!
Var dette alt?
Frem fra glemselen
Når voksendepresjonen melder seg med full tyngde, kan det være smart å tenke på alt det vi hadde som vi bare slapp. Det er for lite spas og løyer. Det må vi gjøre noe med før spaserturer er det forteste vi klarer.
Jeg vil slå et slag for glemte aktiviteter. Men helst i foredlet voksenform og plassert i de omgivelsene som gråner oss hardest: På arbeidsplassen og hjemme hos kona.
Ringe-på-og-stikke-av blir en solid kilde til fornyet ungdom hvis det er individuelle kontorer på jobben din. Sjefene har det i hvert fall. "Bank! Bank!" Og så full fart ned korridoren og rundt hjørnet. Du kan også utvide repertoaret ved å banke på toalettdører, men her risikerer du vanskeligheter hvis vedkommende åpner og sier "Kom inn!"
Sengeleker
Den frekke varianten kan prøves hjemme etter leggetid. Kona gir signaler om at du er ønsket nedentil. Et par kjappe berøringer der hun liker det best kvalifiserer i denne sammenheng som "Bank! Bank!". Så smetter du ut av sengen og forsvinner i ly av mørket. Stålsett deg mot innsmigrende lokkelyder og etter hvert ganske rasende rop. Bli hvor du er (bak gardinet eller inne i skapet) inntil barna har våknet. Gjenta operasjonen hvis hun gjør nye tilnærmelser når du har lagt deg igjen.
Bli ikke overrasket om du våkner fasttjoret ved fem-tiden med en hevngjerrig kone sittende over deg i full gang med å forsyne seg av det du nektet henne. Dette er jo bare nye spas og løyer, en voksenversjon av en barneleken Prikkedøden. Etter hvert vil dere rope fornøyd begge to (inntil barna stormer inn og spør hvorfor mamma har tatt pappa til fange).
Arbeidsplassleker
Gjemsel er en fin aktivitet. Voksne mennesker har minst like stort behov for å både gjemme seg og å bli funnet som barn har. Jeg har selv utprøvet dette på jobben med stort hell. En hel time satt jeg under skrivebordet mitt (skjult bak en høyttaler) mens jeg studerte buksebena og skoene til kolleger som helt sikkert lurte på hvor jeg var.
Jeg gjemte meg inne på kopirommet en gang, men det angret jeg på da noen slo av lyset og låste døra. Det blir liksom ikke noe gjemseltøft når man står i mørket og hamrer på en låst dør og roper ”Hjelp! Hjelp! Slipp meg ut! Er det noen der?”
Å komme for sent på jobben eller utebli fullstendig er også en form for gjemsel, men jeg er redd du ikke finner forståelse for det hos personalsjefen. Hold deg til arbeidsplassen. Til dags dato er ingen blitt oppsagt p.g.a. gjemming.
Hjemsel
Gjemsel kan praktiseres hjemme også. Konerop om støvsuging, butikkgåing, søppeltømming og generelle ryddelyder er utmerkede startskudd for musestille ståing i kott eller ligging under senger. ”Hvor er pappa?” gjenlyder i huset/leiligheten og livet er en fryd.
Sisten er en annen skøyeraktig lek. Det kan utløse pandemonium på arbeidsplassen hvis alle plutselig løper til alle kanter (særlig i åpne landskap), noe som sjelden er populært. Her vil jeg heller anbefale privatsisten, altså en form for sisten der du ikke informerer kollegene om hva som foregår når du dulter borti dem. Så bruker den som har’n hele arbeidsdagen på å lure på hvorfor du piler av sted hver gang han nærmer seg.
Viderekomne leker
I dagligvarebutikken får man også grå hår. Med mindre man finner på litt spas og løyer. Et velrettet spark i bånn av en hermetikk-pyramide med det raskt påfølgende brølet ”Boksen går!” er både effektivt og overraskende. Du vil også oppnå resultater ved å stille deg opp mot veggen i butikken og begynne å telle høyt til hundre mens du holder deg for øynene. I forvirringen vil ganske mange løpe og gjemme seg når du sier: Den som ikke har gjemt seg nå, skal stå! Ingen, og slettes ikke gamle damer med portmone, har noe lyst til å stå.
Men ingenting bør overdrives, selv ikke spas og løyer. Den dagen du kommer hjem fra jobben og ikke finner din kone, selv ikke etter høye rop og strenge trusler, leker hun neppe gjemsel. Snart får du brev fra en advokat. Da heter det skilsmisse. Det er så dyrt at du ikke kommer til å leke på lenge.
