Leif Ove Andsnes - Horizons

Leif Ove Andsnes' nye plate «Horizons» består av 22 korte stykker som pianister ofte bruker som ekstranummer. Det er lekkert, utsøkt og teknisk briljant, modellert og frasert etter alle kunstens regler. Og det er vår store pianist - Norges fremste - med internasjonal appell og sympatisk framferd. Hvorfor blir jeg da så skuffet?

Av:

Nina Krohn

Jeg kjører gjennom fjærlett Sibelius... Nydelig, svingende Mendelssohn - har nesten ikke hørt det bedre. Rålekker pedalbruk i Federico Mompou. Så hvorfor er jeg likevel skuffet?

Det er 22 korte pianostykker...

Leif Ove Andsnes Horizons EMI 2006

Ah! Liszt, tenker jeg - «Valse-impromptu»... Heisan, hører jeg pianisten puste...? Gjør han en uventet sving? Å nei da - tonene triller ufortrødent videre...

«En personlig samling av ekstranummer» står det på platecoveret. I intervjuer sier Andsnes at man ikke bør lytte til alle på en gang. Ja da, jeg prøver det også. Hører på noen i slengen, så pause, og så litt mer.

Men hvorfor er jeg fortsatt skuffet?

Overrask meg!

Fordi: hvert ekstranummer er sin egen verden - og jeg ville så gjerne at minst ett av dem skulle vippe meg over ende - overraske, overrumple eller overkjøre. Virke uunnværlig. Typen: bare MÅ ha det! For er ikke det ekstranummerets egenart?

I Georg Antheils rytmiske «Toccata» for eksempel, tenker jeg: Leif Ove! Ikke prydelig og fint nå! La det bare stå til - ta den lenger ut, kjør på - reis deg, spill stående - improviser - glem notene - gjør hva som helst - slik at musikken viser at vi lever...

Kulturnytt, NRK P2, 27. oktober 2006

Lyd og video

  • Hør anmeldelsen: Horizons