NB! Vinn Knopfler-signatur!

- Jeg syns at jeg er en skikkelig "latsekk", sier Mark Knopfler. Foto: NRK.
”The ragpickers dream” heter Knopflers nye album, som er en veldig akustisk prega plate. Men det betyr ikke at han med det nødvendig vis går i en eller annen bestemt retning kunstnerisk.
- Raskere jo eldre jeg blir
- For meg er det sangen som er kongen. Jeg forsøker å la sangen vise veien og går dit den vil. Dersom jeg skriver en sang for akustisk gitar kan den gå den veien. Og det var vel det som skjedde denne gangen, forteller Mark Knopfler som mener han blir raskere til å skrive nye låter jo eldre han blir.
- Det ser ut til å gå raskere, jo eldre jeg blir. Så det må på en eller annen måte

- For meg var "Brothers in arms" bare nok en plate jeg skulle lage, sier Mark knopfler. Foto: NRK.
være feil, forteller en selverkjennende artist som ikke har som væremåte å hvile på laubærene. For en artist som har solgt over 100 millioner plater burde det imidlertid kanskje være mer logisk å sette ned farten, men Knopfler ser likevel på seg selv som en lat person.
Sjefen i Dire Straits
- Jeg syns at jeg er en skikkelig "latsekk". Av natur er jeg nok egentlig ganske lat. Men når jeg jobber, så liker jeg å jobbe. Men jeg liker å la være også. Jeg er faktisk ganske god på å gjøre ingenting, forteller en åpenhjertig Mark Knopfler.
Mark Knopfler startet sin solokarriere med albumet ”The golden heart” i 1996, etter

Geir Hovig, en av NRKs største musikkpersonligheter, møtte Mark Knopfler for NRK Musikk. Foto: NRK.
å ha vært sjefen og frontfiguren i Dire Straits siden 1977.
Da han ble soloartist fikk han et annet og med neddempet uttrykk. Med den nye plata ”The ragpickers dream” debuterte Knopfler på VG-lista Topp 40s 1. plass.
Bare nok en plate
Knopfler er ikke ukjent med suksess. Dire Straits Albumet ”Brothers in arms” er et av tidenes mest solgte album, men for ham var det bare nok en plate han ville lage.
- For meg var det bare nok en plate jeg skulle lage. Jeg hører ikke på den. Det som skjedde med den plata var bare noen tilfeldigheter. Vi hadde et par store hitsingler i USA og det satte stor akselerasjon på prosessen. I tillegg hadde vi spilt så mye live den perioden at vi på en måte hadde nådd en slags ”kritisk masse”. Vi hadde bygget oss et rykte som et bedre liveband enn plateband, og den ”kritiske massen” bare eksploderte, mener Mark Knopfler.