Kroppshygiene
Det er sunt å være møkkete, særlig i kulda. Første bud er å unngå kroppsvask, inkludert hender og ansikt. Når du er skitten, har kroppen bygd opp et naturlig og sunt skitt- og fettlag, som beskytter godt mot de bitende minusgradene.
Foran lange turer i kalde omgivelser kutter jeg gjerne all kroppsvask minst ei uke før start, og holder meg langt unna såpe underveis. Jeg har gjentatte ganger gått i det samme undertøyet i 30–60 døgn uten å vaske meg. Greit nok, det blir en særegen aroma, men hvem bryr seg om det så lenge du holder deg varm!
Et bål holder varmen og kan bli en kjærkommen venn.
Et gammelt kuldeknep er å smøre inn huden, særlig føtter og ansikt, med fet salve eller krem, eksempelvis dyrefett. Eskimoene har brukt selfett i tusenvis av år. Har du ikke annet, så bruk smøret eller sågar majonestuben! Vannfri vaselin i ansiktet, særlig på lepper og kinn, hindrer huden i å trekke seg sammen og sprekke.
Skisko-tips
Å putte våte eller frosne skisko eller støvler i soveposen om natta er en dårlig løsning i ekstrem kulde. De vil stjele mye varme fra beina dine, med frysing og dårlig søvn som resultat. I stedet skal du la skoen ligge skjermet for nedbør, etter å ha utvidet lissesystemet maksimalt og trykket pløsen godt framover, slik at det blir enklest mulig å komme ned i dem om morgenen.
De innvendige sålene kan godt oppbevares i posen om natta, sammen med lua og vottene. Tin og forvarm skoene rundt primusen eller bålet.
Telttips
Det er viktig å ha et solid telt når man er ute på tur. Her fra Canada.
Har du kjøpt deg et nytt telt, så husk å slå det opp hjemme før du stryker til fjells. Da får du montert innerteltet riktig med en gang, og sjekka at alle delene er der. Slik unngår du unødige vanskeligheter og ergrelse.
Et godt helårstelt skal først og fremst være meget vindstabilt og enkelt å håndtere med votter på hendene.
Tre gylne bålregler
1. Vær tålmodig, bruk tid på sanking av riktig ved og grundig oppbygging av bålet.
2. Ha alltid tørr never og fyrstikker i en vanntett beholder.
3. Etterlat færrest mulig spor.
Næringsinntaket
Enkelt sagt kan næringsinntaket oppsummeres slik:
- Frokost og lunsj bør bestå mest av karbohydrater.
- Middagen bør bestå mest av proteiner og fett.
- Salt- og væskeinntaket bør være stort.
- Vitaminer og mineraler får du nok av gjennom et variert kosthold.
Fisketips
Middagen bør bestå mest av proteiner og fett.
For ikke å skremme fisken bør du snike deg innpå som om den skulle være et vilt dyr. Beveg deg ytterst varsomt på flytemyrer og ved stille vann.
Vent på at fisken avslører seg med vak før du begynner kastingen.
Unngå sterke luktstoffer på hendene.
Myggmiddel fjernes ved å gni hendene grundig i myra.
Gjør det til rutine å kjenne på sena mellom tommel og pekefinger, og bit av slitte deler.
Bær fisken i en V-forma bjørkekvist, eller i en meterlang snor med ei lita løkke i enden; dytt løkka inn i munnen og ut gjennom gjellene på den første fisken, træ den andre enden gjennom løkka, og deretter hver ny fisk rett på snora.
Oppbevar den rensede fangsten i tette bokser eller poser, og begrav den i myr eller snøfonner, da vil kjøttkvaliteten holde seg god i fire–fem dager.
Klokka forteller deg hvor langt du har gått
Klokka er et uvurderlig hjelpemiddel under orienteringen. Med den kan du fastslå vandretempo og tilbakelagt distanse. Gjør det til en vane å memorere klokkeslettet idet du starter og avslutter marsjen, samt ved sikre punkter underveis.
Å fastslå marsjtempoet ditt krever litt erfaring. Godt trente turgåere går sjelden raskere enn fem kilometer i timen om sommeren, uansett landskapstype. De fleste tilbakelegger mellom tre og fire kilometer i timen i normalt terreng med moderat oppakning – la meg si femten kilo.
Vinterstid gir ski mulighet til rask fart, og fordi føreforholdene varierer mer enn om sommeren, blir det ekstra vanskelig å vurdere marsjtempoet. På knallhardt skareføre kan du oppleve å sluke opptil en mil i timen. I tung løssnø derimot, klarer du kanskje bare halvannen eller to kilometer i timen.
Altså: Dersom marsjtempoet ditt er eksempelvis fire kilometer i timen, vil du tilbakelegge åtte centimeter på et kart i målestokken 1:50 000. Med dette i minnet blir orienteringen sikrere.
Hele boken til Lars Monsen, Villmarksboka, kommer i mars.