Carol Shields
"Larrys fest"
Pax Forlag 1998
Du møter blomsterdesigneren, Larry Weller, idet han slentrer nedover Notre Dame Avenue i Winnipeg i staten Canada. Ved en feiltakelse har han, etter et kafébesøk, tatt på seg en annens harristweedjakke som ser ut til å være dobbelt så dyr som hans egen. Han tenker på kjæresten, Dorrie, som faktisk regner Larry som akademiker fordi han har gått på blomster-akademiet.
Selvsagt blir det bryllup og bryllupsreise til England, der Larry kommer over en bok over temaet, "Hekker i England og Skotland". Noe som skal vise seg å bli hans store lidenskap, særlig de labyrintiske hekkene. Høres dette absurd ut?
Svaret er ja. Det er så absurd at det er hylende morsomt.
Pulitzerprisen
"Larrys party" av Carol Shields kom ut i Canada i 1997 og ble treffsikkert oversatt til norsk året etter av Tone Formoe. Pax Forlag hadde da gitt ut både "Dagbøker i stein" (1995), som forfatteren oppnådde den prestisjefylte Pulitzerprisen for, og "Kjærlighetens republikk" (1997). (Den siste forøvrig ekstra morsom for den som arbeider i radio)
Carol Shields, som er født i 1935 i Chicago, startet først å skrive etter at hun fylte 40 år. Og i et intervju jeg fikk gjøre med henne under forfatterfestivalen i Toronto (1999), karakteriserte hun seg selv som en "2-sider-om-dagen-forfatter". Så da er det naturlig at verklisten ikke er blitt så lang.
Middelklasse-fest
Shields elsker å skildre livet i middelklassen. Og den store vennemiddagen i "Larrys fest" er et av høydepunktene. Der føler du at forfatteren går rundt med skjult kamera og mikrofon, for så å rulle ut de selsomste konversasjoner i skrift.
Boka er inndelt i små tidsbestemte historier. I året 1986 er det Larry's edleste kroppsdel som blir beskrevet. Og dette i et saftig språk som nesten kan få en mann til å rødme.
Larry samler på ord også. Ordet "irrgang" kom inn i hans vokabular først da han fylte 32 år. Han bryr seg ikke om hva det betyr, men han er god til å forklare det.
Min oppfordring blir: Kast deg ut i Carol Shields irrgrønne, latterskapende labyrint av en bok. Finner du veien ut, er det fare for at du går på biblioteket og låner en til av samme forfatter. Og har du gitt opp monsieur Swann hos Proust, kan jeg trøste deg med at Carol Shields har en fin krimhistorie med tittelen "Swann" (1987).
Harald Overå