Hopp til innhold

Lange køer for å minnes ofrene etter 22. juli

Nærmere 6000 har besøkt 22. juli-senteret etter åpningen forrige uke. – Det er helt utrolig, sier faglig leder. Nå oppfordrer senteret besøkende til å møte opp i god tid grunnet lang ventetid.

22.juli-senteret

STOR INTERESSE: Mange ønsker å se utstillingen ved 22. juli-senteret. – Søndag var det så mange i kø at vi holdt senteret åpent en time lengre, sier Eva Måge Brown, avdelingsdirektør ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon,

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

22. juli-senteret åpnet for publikum på fireårsdagen for terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya.

En tidslinje med bilder og tekst, mobiltelefoner som ble liggende igjen på Utøya, en videoskjerm hvor de som var på Utøya forteller om dagen og noen av gjenstandene Anders Behring Breivik brukte under angrepet er noe av det som vises i regjeringskvartalet.

Siden onsdag har over 5700 personer besøkt utstillingen.

– Det er helt utrolig. Tilbakemeldingene har vært nesten utelukkende positive. Publikum er berørt og synes utstillingen er sterk, sier avdelingsleder ved 22. juli-senteret, Anne Lene Andersen.

Eva Måge Brown og Anne Lene Andersen

NØDVENDIG: – De besøkende er berørte, og det er en respektfull stemning inne på senteret, sier Anne Lene Andersen (f.v.), faglig leder ved 22. juli-senteret. Her er hun sammen med avdelingsleder

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

– Ventet over en time

Eva Måge Brown, avdelingsdirektør ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, er overveldet over besøkstallet.

– Det har vært et behov for folk å ha et sted å gå til. Vi har i gjennomsnitt over 1300 besøkende om dagen. De lengste køene har vart i over en time. Selv om det har regnet har besøkende godtatt at de har måttet vente. Vi anbefaler å være ute i god tid, minst en time før stengetid.

– Viktig for landet

NRKs kulturkommentator, Agnes Moxnes, mener senteret er nødvendig.

– Veldig mange opplever at når man skal snakke om det som skjedde 22. juli, så begynner man å gråte. Det tror jeg kommer av at vi som ikke har vært direkte rammet ikke har bearbeidet det godt nok. Da er det nettopp sånne utstillinger og minnesteder som er viktige for landet.

Guri Kinn Andersen og ektemannen Ivar sto i kø for å se utstillingen.

Guri og Ivar Andersen

STERKE FØLELSER: Ekteparet Guri Kinn Andersen og Ivar Andersen sto i kø utenfor senteret.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

– Vi leste mye om det når det skjedde. Det var helt ubegripelig og fryktelig. Jeg fikk ikke vært med på rosetoget, selv om jeg gjerne skulle vært der. Det som skjedde 22. juli var så grusomt at jeg blir beveget bare jeg snakker om det.

– Man må ikke glemme

Elin Englund, Moa Englund og Monika Englund

TRE GENERASJONER: Elin Englund kom til utstillingen sammen med sin niese Moa og sin mor Monika Englund.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

Elin Englund kom til utstillingen sammen med familien.

– Jeg er nysgjerrig på hvordan de har stilt det ut. Man må ikke glemme det som skjedde.

Tonhild og Sigrun Tveiten

VIL MINNES: Tonhild Skaare Tveiten og mamma Sigrun Johanne Tveiten er opptatt av å ikke glemme.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

– Jeg vil se hvordan det er utstilt. Jeg er medlem av AUF, og synes senteret er viktig. Et sted for opplysning slik at vi ikke glemmer. Det er veldig bra at så mange har vært her. Det viser at det trengs, mener publikummer Tonhild Skaare Tveiten.

– Vi må lære for fremtiden

Elisabeth Røed med barn

VIKTIG: Elisabeth Røed synes det var fint å minnes ofrene etter 22. juli. Her sammen med døtrene Ingeborg og Solveig Karine.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

Elisabeth Røed tok med barna Ingeborg og Solveig Karine på utstillingen.

– Jeg vil minne de som mistet livet. Vi må ikke glemme, men lære for fremtiden. Dette er en hendelse som påvirket hele nasjonen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober