Lager film om norske jøders skjebne

26. november 1942 var en dyster dag i norsk historie: Flere hundre norske jøder ble hentet midt på natten i sine hjem av politi, hirden og NS og fraktet til kaia i Oslo. Skipet «Donau» sendte dem til Tyskland og videre til den sikre død i gasskamrene i konsentrasjonsleiren i Auschwitz.

Forfatter Marte Michelet beskrev ondskapens detaljer i boken «Den største forbrytelsen» (2014). Nå blir denne historien til en spillefilm med samme navn, basert på virkelige hendelser.

Vanskelige scener

I filmen blir vi kjent med skjebnen til tre brødre som bodde på Grünerløkka i Oslo før de sammen med resten av familien ble pågrepet og deportert. Jakob Oftebro spiller Charles Braude, som på et tidspunkt var Norges beste bokser i sin vektklasse.

– Jeg har veldig høye forventninger til filmen. Det er en viktig film, men også en fin film. Mange vegrer seg kanskje for å se en Holocaust-film men den er så mye mer enn det, sier Oftebro, som her får sin hittil største rolle i en norsk film.

Han opplevde noen av scenene som vonde å spille inn. Særlig de fra fangeleiren på Berg utenfor Tønsberg, hvor mannlige jøder ble sperret inne og mishandlet før de ble sendt i gasskamrene.

– Det var ganske tøft emosjonelt. De dagene var det vanskelig å komme seg igjennom.

Carl Martin Eggesbø, kjent for mange fra rollen som Eskil i Skam, spiller yngstebroren Harry Braude, som ble drept i Auschwitz.

– Det er jo vondt når man ser hva som skjedde med Harry. Samtidig er vi nå på Grünerløkka, hvor det er sommer og sol og glade dager. Jeg prøver også å ta med meg sånne ting inn i rollen. Harry og hans familie var en glad familie som likte og dra på byen og drikke øl og møte venner, sier Eggesbø.

– Ingenting blir det samme igjen

Manusforfatter Harald Rosenløw Eeg sier at noen av de fineste scenene i filmen også er de aller vondeste.

– Det de drømmer om kommer de ikke til å få til. Enten de overlever eller dør så har det skjedd noe i livene deres som gjør at ingenting blir det samme igjen.

Han sier at det er laget mange norske filmer om heltene i 2. verdenskrig, men i denne filmen får ofrene en stemme.

– Den handler mer om vanlige folk som blir fratatt mulighet til å leve livene sine og få fullendt potensialet. Det handler om et helt folkeslag som mister den muligheten, som føles som en menneskerett, sier Rosenløw Eeg, som har skrevet manuset sammen med Lars Gudmestad.

For Rosenløw Eeg har det vært viktig å ikke ta for store friheter når det gjelder å fortelle historien om familien Braude.

– Dette er en ekte familie som har levd, så vi prøver å skrive et manus med respekt for de menneskene. Vi har forsøkt å dikte så lite som mulig i forhold til de faktiske hendelsene rundt denne familien. Samtidig skal vi gjøre dem til ekte mennesker, og vi må fiksjonalisere ting som blir sagt og gjort for å gi dem liv.

Han er bevisst det ansvaret som filmskapere har til å fortelle hva som faktisk skjedde under 2. verdenskrig, ettersom de som opplevde den blir færre og færre. Han vet at de er med på å lage de bildene som folk kommer til å se for seg når de tenker på hvordan dette foregikk.

– Det er et kjempestort ansvar som jeg kjenner på. Vi vet jo at bilder av denne filmen skal bli brukt i sammenhenger som handler om Holocaust.

«Den største forbrytelsen» har kinopremiere i desember.