Hopp til innhold

Lærere fortvilet over ny kunstig intelligens

Den kan skrive artikler, analysere dikt og jobbe kreativt. Nå har lærerne sendt bekymringsmelding til Stortinget om «ChatGPT», som allerede er i bruk av norske elever.

Ny kunstig intelligens-teknologi gjør det skremmende enkelt for norske elever å jukse på skolen.

En chatbot er et dataprogram som har til hensikt å kommunisere med deg. Men ChatGPT, som ble sluppet av selskapet Open Ai forrige uke, kan gjøre mer. Så mye mer.

Dataprogrammet bruker kunstig intelligens til å gjøre alt fra å kode en fullstendig app, til å analysere dikt av Henrik Ibsen. Teksten som produseres, finnes ikke noe annet sted.

Elon Musk ONS 2022

BAKMANN: Elon Musk var med å grunnlegge Open Ai, som står bak ChatGPT, i 2015. Her på norgesbesøk tidligere i høst.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Dette er den store diskusjonen på norske lærerværelser om dagen. Mandag denne uken rant begeret over, ved at Landslaget for norskundervisning sendte bekymringsmelding til stortingspolitikerne.

«På vegne av norskfaget (med flere) ønsker jeg å løfte en stor bekymring. Lærere, både i norsk og andre fag, opplever at elever i stadig større grad benytter seg av åpent tilgjengelig kunstig intelligens i egne skriftlige arbeider».

Brevet fortsetter:

«Jeg er svært bekymret for utviklingen og mener at den på sikt truer befolkningens skrive- og leseferdigheter, demokrati og ny idé- og kunnskapsutvikling. Vi er nødt til å tviholde på at elever skal tilegne seg gode lese- og skriveferdigheter, noe jeg håper landets politikere er enige i.»

Devaluering av graden

Morten Irgens

BIOLOGISK INTELLIGENS: Morten Irgens er positive til at elevene skal få bruke kunstig intelligens i skolearbeid.

Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

Morten Irgens er prosjektleder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på Høyskolen Kristiania, i tillegg til at han sitter i flere store internasjonale samarbeidsprosjekter om kunstig intelligens (CLAIRE, NORA, Adra)

Han har holdt på med kunstig intelligens siden slutten av 80-tallet, og deler lærernes bekymring for juks i skolen.

Han drar det faktisk enda lengre:

Denne teknologien kan helt klart undergrave integriteten til all utdanning. Det er en devaluering av graden man får av en utdanning, sier Irgens.

Irgens har brukt litt tid på å sette seg inn i ChatGPT. Det blir vel kanskje mest riktig å si at han har pratet en stund med den.

Denne chatboten fikk meg til å tenke på sitatet fra Arthur C. Clarke: «Enhver teknologi som er tilstrekkelig avansert, er umulig å skille fra magi». Min gamle bestefar ville tenkt at dette var magi.

Late, dumme og lette å utnytte

Eirik Vassenden

NORSKLÆREREN: Erik Vassenden er redd for at kunstig intelligens kan gjøre oss late, dumme og lette å utnytte.

En annen som har brukt de siste dagene på å sitte og snakke med den nye kunstige intelligensen, er Eirik Vassenden. Han er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen.

Det har potensial til å gjøre elever, studenter og forskere late og dumme og lette å utnytte, sier han.

Tror du at du vil klare å avsløre juks, hvis noen bruker den til å skrive norskoppgaver for seg?

Jeg tror det krever at vi lager oppgaver som er egnet til å avsløre slikt juks. En KI kan på en god dag skrive et ganske greit sammendrag av en kjent roman, eller et ok avsnitt om en historisk hendelse. Derfor bør vi unngå oppgaver som inviterer til passiv montering av informasjon.

ChatGPT er egentlig bare en veldig avansert språkmodell, så tekstbolkene den produserer er basert på at intelligensen «gjetter» at du vil ha bokstaver i en gitt rekkefølge.

Still den noen oppfølgingsspørsmål, så vil du raskt se at den ikke aner hva den prater om. Det blir som å prate med en ekstremt språkmektig papegøye.

Først og fremst at man lurer seg selv til å tro at kunnskap er informasjon, og at det er helt i orden å bare samle inn ferdiglaget stoff. Det er utrolig naivt å tenke at det å finne, organisere og sette sammen observasjoner og informasjonsbiter ikke har en verdi i seg selv. Det er jo dette som er å skaffe seg kjennskap til et fenomen!

Skjermbilde fra ChatGPT

CHAT: Skjermbilde fra Eirik Vassendens prat med ChatGPT.

Fight or fligth?

Spørsmålet for lærerne er: skal vi kjempe mot den nye teknologien, eller legge til rette for den? Vassenden mener regulering må til.

Her handler det ikke om enten eller, tror jeg. Det gjelder å finne gode måter å leve sammen med den teknologien vi har laget på - da er reguleringer nødvendig. Men det samme er utforskning av muligheter og utprøvning av grenser, sier Vassenden.

Ki-ekspert Morten Irgens har forståelse for at lærere sliter med å forholde seg til det nye verktøyet.

Det er mange som kommer til å rive seg i håret, men jeg gjør ikke det. Som med all teknologi tilpasser vi oss. Mer vekt på muntlig deltakelse i klassen, muntlige eksamener, deltakelse i gruppearbeid, vise personlig at man kan ting. Så kan studentene bruke chatboter og andre avanserte verktøy på samme måte som man har brukt biblioteket.

Lærerforbundet er ikke like positive.

Når det gjelder løsninger, ser jeg foreløpig to. Den ene er å la elevene skrive for hånd i mye mer utstrakt grad, en løsning som av åpenbare grunner ikke er særlig god. Den andre er å sørge for teknologi og ressurser som hindrer bruken av nevnte ai-verktøy. Kanskje bør det i fremtidige læreplaner inn føringer om hvordan vi kan lære elever fornuftig bruk av teknologi i skrivearbeidet, men de må lære seg skrivehåndverket i tillegg!

Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med Open Ai, som står bak teknologien.

Skjermbilde fra ChatGPT

CHAT: Skjermbilde fra Eirik Vassendens prat med ChatGPT.

Les også Vi lot kunstig intelligens designe norske bestselgere

Fire bokomslag laget av bildegeneratoren Midjourney

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober