NRK Meny
Normal

La vie en Rose

"La vie en Rose" forteller historien om Edit Piafs liv. Den forteller den ikke godt, men vi fascineres likevel.

La vie en rose - Edith Piaf
Foto: Sandrew Metronome Norge

Filmen lar seg høre. Den er ikke like god å se. Men den har likevel noe ved seg som gjør det godt å være på kino

Verken ekte eller kopi

Den strever med dramaturgien, er teatralsk i scenografien, affektert i spillet og i det store og hele lite levende. Marion Cotillard i rollen som Edith fra ung voksen til døende, forsøker så sterkt å likne at hun mister egen karakter og utstråling. Hun er ikke ekte og ikke troverdig kopi.

Hun er best som ung. Virkemiddelet i utviklingen frem til den slitne, er lutningen i ryggen og stadig mer markert sminke. Sminken er heslig og bevegelsene unaturlige.

Store svingninger

Edith er sjarmerende og hun er ekstremt vulgær. Hun er ufordragelig når hun er på toppen og ynkelig på bunnen. Pendelen svinger umenneskelig kraftig.

I filmen svinger den fort også, for regissøren Olivier Dahan hopper frem og tilbake i livsløp og begivenheter så mye og raskt at det er vanskelig å finne annen motivasjon enn at han vil egge oss tilskuere. Det kunstige drivet er upassende.

Musikken og myten

Men noe i filmen gjør det godt å være på kino. Det er musikken, selvsagt. Olivier Dahan er musikalsk. Det er selve historien. Det er koloritten, selv om den er overdrevent sirkus-aktig lyssatt.

Det er mytene vi bærer med oss til kinosalen, om et av de mest fascinerende menneskene i forrige århundre. Summen av musikken og historien overgår det meste og de fleste. Niårige Edith har sin første opptreden i pappas slangemenneske-sirkus. Hun spilles og synges av Pauline Burlet.

Olivier Dahan forteller livshistorien. Den er fascinerende å følge selv om den ikke er godt fortalt.

Åpner for tolkning

Hun levde lykkeligst i den perioden hun bodde i farmors bordell og hadde mange kjærlighetsfulle kvinner rundt seg. Slik tolker vi filmen. Den er fransk.

Og vi tolker den slik at den raske oppturen i karrieren og den nesten like raske nedturen menneskelig og fysisk, ga henne anledning til å angre mye av det hun gjorde med livet sitt.

Filmens iboende moral sier oss noe i den retning...