Ruud van der Weel måler hjerneaktivitet. Foto: NRK.
På en måte er det hjernen vår som ser. Lyset som treffer øynene våre blir gjort om til elektriske impulser, fordi det er språket som hjernen forstår. Disse impulsene blir fraktet gjennom den optiske nerven. Den delen av hjernen som har ansvaret for synsinntrykk, er den visuelle korteks. Signalene fra den optiske nerven går dit og spres til ulike deler som har hver sin oppgave. For eksempel havner impulser om form et sted og fargeimpulsene et annet.
Ruud van der Weel er psykolog og vet masse om hvordan hjernen vår bearbeider synsinntrykk. Da Unni møtte han, tok hun en EEG-måling. EEG er en metode for å registrere hjernens elektriske aktivitet. Målingen viste hva som skjedde, og hvor i hjernen det skjedde når hun så spesielle bilder.
Slik måler man elektrisitet i hjernen. Foto: NRK
Her er bildet Unni så på under testen... Foto: NRK.
...og her er resultatet! Foto: NRK
Forskjellige illusjoner
Ruud van der Weel fortalte oss om optiske illusjoner og ulike typer av disse. Vi kan dele inn i fire forskjellige typer:
1. Forvrengning
Muller-Lyer-illusjonen. Ill.: NRK
Måten linjer og geometriske figurer er satt sammen på får oss til å tro at ting er mindre eller større enn de egentlig er. Fra vi var veldig små har vi lært oss å se ting i verden etter spesielle regler, og det kan være en årsak til at inntrykk blir forvrengt.
Muller-Lyer-illusjonen er et typisk eksempel på dette. Den loddrette streken til høyre ser lengre ut enn den til venstre. Hvis du måler, vil du se at de er like lange!
Er dette et tak eller en terrasse? Ill.: Arkiv
2. Tvetydigheter
Du har sikkert sett tegninga som enten er en vase eller to ansikter vendt mot hverandre? Dette kommer av at synet vårt fokuserer på ulike punkter i bildet, og alt etter synsvinkel blir innholdet forskjellig. Her har vi funnet fram et annet eksempel på tvetydigheter.
3. Paradokser (selvmotsigelser)
Umulig sirkel. Ill.: Arkiv
Bildet er laget på en slik måte at de ikke kan eksistere i den virkelige verden hvis de skal forstås tredimensjonalt. Hjernen kan klare å finne en forklaring for deler av tingen, men ikke hele på samme tid. Vår forståelse er avhengig av hvor vi fokuserer og hvilken vei oppmerksomheten vår tar. Ta en nærmere titt på bildet her – er det mulig?
Her er bildet Unni fikk se. Ser du firkanten? Ill.: Arkiv
4. Hallusinasjoner
Noen ganger ser vi ting som egentlig ikke er der. Hjernen lager en enkel forklaring for å fylle ut det ufullstendige bildemønsteret. Dette er bildet som Unni så på under EEG-målingen. Ser du firkanten? Den finnes ikke!
Test deg selv på internett
Du kan også utfordre den visuelle delen av hjernen din selv om du ikke har et EEG-apparat. Her er et par eksempler, og på internett finnes det mange flere.
Stirr på den sorte prikken i midten av bildet i ca. 10 sekunder. Beveg deretter hodet frem mot og tilbake fra skjermen. Hva skjer? Ill.: Arkiv
Hvor er den svarte prikken? Ill.: NRK
Tro det eller ei - linjene er helt parallelle! Ill.: Arkiv
Nedenfor finner du gode lenker.
Og husk: søndag 5. desember 2004 kl 18.30 drar Unni på spøkelsesjakt og får satt sansene på prøve!