Hopp til innhold

Håper på Bollywood-effekt mot gjengvoldtekter

Mens gjengvoldtekter av jenter ryster hjemlandet, mener indiske filmstjerner at kvinnesynet endres ved hjelp av Bollywood-filmer.

Demonstrasjon mot voldtekt i India

STERKE DAMER: Filmindustrien mener den bidrar til å endre kvinnesynet i India. Det siste året har flere gjengvoldtekter rystet verden.

Foto: DIBYANGSHU SARKAR / Afp

Indisk film betegnes som verdens største filmindustri og frem til 11. september inntar stjerner og filmer Norge. Filmstjernene selv håper en dreining fra mannlige hovedroller til kvinnelige, vil være til hjelp for unge kvinner i India.

Voldtekter som har rystet verden

I juni innrømte tre menn at de hadde gjengvoldtatt og drept to kusiner i Nord-India.

De døde jentene, som var 14 og 16 år gamle, ble bortført og dagen etter ble likene deres funnet hengende fra et tre.

Demonstranter i New Delhi

PROTESTERER: I India har reaksjonene på voldtektene ikke latt vente på seg.

Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS

Tidligere år ble 13 personer arrestert i forbindelse med gjengvoldtekt av en 20-åring, etter at det lokale stammerådet skulle ha vært misfornøyd med 20-åringes valg av kjæreste.

Tall fra Guardian viser at 706 voldtekter ble anmeldt i 2012, men at det dom falt i kun av en av sakene. Selv om det har vært stor oppmerksomhet rundt kvinnesyn og gjengvoldtekter, skriver avisen at det er liten endring i politiets vilje til å etterforske lovbrudd mot kvinner.

I januar ble en dansk kvinne voldtatt av en gruppe på mer enn seks menn i New Dehli.

Opprørt over voldtekter

De indiske filmstjernene soler seg i blitsregnet på den røde løperen på vei inn til åpningen av Skandinavias største Bollywood-festival, som arrangeres på Lørenskog denne uken.

22 nye og gamle Bollywood-filmer skal vises til det norske publikum og både Norges- og verdenspremierer står i kø.

Mahi Gill

STORE ROLLER: Mahi Gill sier hun får flere sterke roller i Indisk film, noe som har forandret seg de siste årene.

Foto: NRK

En av dem er en av indisk films førstedamer, Mahi Gill. Hun har spilt i en rekke filmer og mener det er dreining i synet på kvinner, selv om hun synes Bollywood-industrien har gått foran i sitt kvinnesyn.

I hvert fall når det gjelder voldtektene i storbyene har disse blitt begått av svært fattige menn som har falt helt utenfor «det nye middelklasse India», og ofrene har vært kvinner fra bedrestilte bakgrunner enn overgrepsmennene

Anne Waldrop

– Vi har hatt flere sterke kvinneskikkelser og publikum er klare for det, sier hun og legger til at hun opplever at det er bred støtte for sterke kvinneroller på kinolerretet i India.

Hun får støtte av Sunil Shetty. Han har vært i Bollywood-industrien i 25 år og har spilt inn 135 filmer.

Han er svært kritisk til vold og voldtektene i hjemlandet og mener at film kan bidra til å endre holdning.

– Dette er noe alle er

Sunil Shetty

KRITISK: Sunil Shetty, filmstjerne i Indisk film i 25 år, håper han og Bollywood kan bidra til et bedre kvinnesyn.

Foto: NRK

opptatt av, også statsministeren. Jeg tror film kan bidra til å støtte kvinner og deres rettigheter.

Produsent Rahul Mittra mener også industrien er med på å endre seg.

– Det å bruke kvinner som objekter i indisk filmindustri, er i endring, sier han til NRK.

Stjerner på rød løper, men også for å fronte at kvinnesyn på film er i en endring.

Han sier sterke kvinneskikkelser leder an i Bollywood nå.Kvinnene inntar offentligheten.

– Voldtekter kan være en reaksjon

Anne Waldrop, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forteller at det generelle, tradisjonelle synet på kvinner i India er at kvinner skal være ærbare, kyske og underordnet menn.

– Kvinner ansees å tilhøre den private, hjemlige sfære, og en ærbar kvinne følger regler for tildekking og setter mann og barn foran seg selv. Familiens ære er i stor grad basert på kvinnens kyske oppførsel.

Anne Waldrop

STORE ENDRINGER: Anne Waldrop forteller at det er flere indiske kvinner i det offentlige rom nå, forhold til tidligere.

Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus

Men kvinneidealet har blitt kraftig utfordret, forklarer hun. Flere kvinner tar utdannelse og jobber, samtidig som det har vært en radikal økning i jenter som går på skole.

– Tilsammen fører dette til at flere jenter og kvinner daglig er ute i det offentlige rom. De går til skolen, de tar bussen til jobb og studier og så videre. Jeg tror at de grusomme gjengvoldtektene som har blitt rapportert om i indiske og internasjonale medier er en reaksjon på de positive endringene for indiske kvinner. Det at så mange indiske kvinner nå daglig viser seg offentlig, bryter sterkt med det tradisjonelle kvinneidealet, og voldtektene kan være en reaksjon på dette.

I tillegg mener hun det er en klassedimensjon inne i bildet.

– I hvert fall når det gjelder voldtektene i storbyene har disse blitt begått av svært fattige menn som har falt helt utenfor «det nye middelklasse India», og ofrene har vært kvinner fra bedrestilte bakgrunner enn overgrepsmennene.

– Kvinnesynet endres langsomt

I morgen lanserer hun og medforfatter Kennet Bo Nilsen en bok som forsøker å gå bak overskriftene og helhetsinntrykket, og gjennom beskrivelser av forskjellige kvinners og menns hverdagsliv analysere endringene i India på mikro-nivå.

Selv om hun ikke har sett på så mange Bollywood-filmer, tror hun kvinneidealet langsomt endres og at det blir større aksept for at det er kvinner i det offentlige rom og at de inntar nye arenaer.

– Samtidig kan dette på kort sikt føre til et mer motsetningsfylt forhold mellom de som holder fast ved det tradisjonelle kvinneidealet og de kvinnene som prøver å bryte ut.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober