Hopp til innhold

Mediene viser kvinner i tradisjonelle roller

Få kvinner opptrer som eksperter i mediene. De deltar heller som grasrotstemmer, koner eller mødre, viser en global medieundersøkelse.

Kvinner i mediene

24 prosent av kildene og de som deltar i nyhetsmediene er kvinner, viser en global medieundersøkelse.

Foto: Nettaviser / (skjermdump)

10. november 2009 ble det gjort stikkprøver i 180 land. Disse skulle gi en pekepinn på hvordan kvinner og menn blir representert i nyhetene i dagspresse og etermediene.

24 prosent av kildene og de som deltok i nyhetsmediene var kvinner. Selv om det altså er flere menn enn kvinner som deltar i mediene, har kvinneandelen økt de siste 15 årene.

Elisabeth Eide

Elisabeth Eide.

Foto: Privat

Tradisjonelle roller

Men til tross for at kvinnene er mer synlige i mediene, er rollene de opptrer i tradisjonelle, sier Elisabeth Eide, medieforsker ved Høgskolen i Oslo.

– Kvinner er ofre i større grad enn menn. De er oftere å finne på grasrota med alminnelige grunnplansmeninger, og i større grad er de også illustrerende tilfeller av noe som kanskje en mannlig forsker eller ekspert har uttalt seg om.

Flere i Norge

Norge kommer bedre ut enn gjennomsnittet når det gjelder kvinners deltakelse i mediene. Det vil si at kvinneandelen i mediene ligger på samme nivå som for eksempel Hellas og Nicaragua, med 31 prosent.

Men selv om kvinnerepresentasjonen er høyere her til lands, er det her som i resten av verden langt flere menn enn kvinner som opptrer som eksperter, sier Kristin Skare Orgeret, forskerkollega av Eide.

– Hvis vi skal gi en bestemt historie som er representativ for norske medier denne dagen, så vil det være en nyhetssak der en kvinnelig reporter snakker med en kvinnelig kilde, eller «konsekvensekspert», som gir erfaringer fra sitt eget dagligliv.

Men så kommer det inn en mannlig ekspert og skal analysere, definere og fortelle oss hva dette egentlig betyr, sier Orgeret.

Konsekvensen av at kvinnene ikke opptrer som eksperter, er at de mister definisjonsmakt, mener hun.

– Når kvinner forteller fra sitt eget liv, mens det er mennene som skal trekke det opp på et høyere plan, er det mennene som får tolke virkeligheten, sier Kristin Skare Orgeret.

Hilde Henriksen Waage

Hilde Henriksen Waage.

Foto: NRK

– Samfunnsproblem

Undersøkelsen viser at en av fem eksperter i nyhetene er kvinner. Hilde Henriksen Waage er en av de kvinnelige ekspertene som ofte er å se i mediene. Hun er professor i Historie ved universitet i Oslo. Waage mener det er et samfunnsproblem at kvinner ikke deltar som eksperter.

– Det er jo beklagelig hvis det skal være sånn i et samfunn at det er mennene som fremstår i en belærende ekspertrolle, mens kvinnene blir sittende i rollen som hører på.

Hun mener kvinner oftere bør takke ja til å uttale seg som eksperter.

– Det bør være sånn at når man er utdannet og kompetent, bør også kvinnene kunne ta det ansvaret å delta i diskusjonen selv.

– Skummelt og fremmed

Hilde Henriksen Waage mener en av grunnene til at kvinner ikke deltar som eksperter, er at de vegrer seg for det.

– Jeg kan ikke snakke om noe annet enn de personlige erfaringene jeg har. Men jeg tror mange vegrer seg for å delta på en arena der de ikke er kjent eller trygge. Og vi forskere er jo ikke utdannet til å være tabloide og snakke i mediene. Jeg tror mange kvinne er redde for å gjøre kaste seg ut i noe som oppleves som litt skummelt og nytt og fremmed.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober