Mediene viser kvinner i tradisjonelle roller

Få kvinner opptrer som eksperter i mediene. De deltar heller som grasrotstemmer, koner eller mødre, viser en global medieundersøkelse.

Kvinner i mediene

24 prosent av kildene og de som deltar i nyhetsmediene er kvinner, viser en global medieundersøkelse.

Foto: Nettaviser / (skjermdump)

10. november 2009 ble det gjort stikkprøver i 180 land. Disse skulle gi en pekepinn på hvordan kvinner og menn blir representert i nyhetene i dagspresse og etermediene.

24 prosent av kildene og de som deltok i nyhetsmediene var kvinner. Selv om det altså er flere menn enn kvinner som deltar i mediene, har kvinneandelen økt de siste 15 årene.

Elisabeth Eide

Elisabeth Eide.

Foto: Privat

Tradisjonelle roller

Men til tross for at kvinnene er mer synlige i mediene, er rollene de opptrer i tradisjonelle, sier Elisabeth Eide, medieforsker ved Høgskolen i Oslo.

– Kvinner er ofre i større grad enn menn. De er oftere å finne på grasrota med alminnelige grunnplansmeninger, og i større grad er de også illustrerende tilfeller av noe som kanskje en mannlig forsker eller ekspert har uttalt seg om.

Flere i Norge

Norge kommer bedre ut enn gjennomsnittet når det gjelder kvinners deltakelse i mediene. Det vil si at kvinneandelen i mediene ligger på samme nivå som for eksempel Hellas og Nicaragua, med 31 prosent.

Men selv om kvinnerepresentasjonen er høyere her til lands, er det her som i resten av verden langt flere menn enn kvinner som opptrer som eksperter, sier Kristin Skare Orgeret, forskerkollega av Eide.

– Hvis vi skal gi en bestemt historie som er representativ for norske medier denne dagen, så vil det være en nyhetssak der en kvinnelig reporter snakker med en kvinnelig kilde, eller «konsekvensekspert», som gir erfaringer fra sitt eget dagligliv.

Men så kommer det inn en mannlig ekspert og skal analysere, definere og fortelle oss hva dette egentlig betyr, sier Orgeret.

Konsekvensen av at kvinnene ikke opptrer som eksperter, er at de mister definisjonsmakt, mener hun.

– Når kvinner forteller fra sitt eget liv, mens det er mennene som skal trekke det opp på et høyere plan, er det mennene som får tolke virkeligheten, sier Kristin Skare Orgeret.

Hilde Henriksen Waage

Hilde Henriksen Waage.

Foto: NRK

– Samfunnsproblem

Undersøkelsen viser at en av fem eksperter i nyhetene er kvinner. Hilde Henriksen Waage er en av de kvinnelige ekspertene som ofte er å se i mediene. Hun er professor i Historie ved universitet i Oslo. Waage mener det er et samfunnsproblem at kvinner ikke deltar som eksperter.

– Det er jo beklagelig hvis det skal være sånn i et samfunn at det er mennene som fremstår i en belærende ekspertrolle, mens kvinnene blir sittende i rollen som hører på.

Hun mener kvinner oftere bør takke ja til å uttale seg som eksperter.

– Det bør være sånn at når man er utdannet og kompetent, bør også kvinnene kunne ta det ansvaret å delta i diskusjonen selv.

– Skummelt og fremmed

Hilde Henriksen Waage mener en av grunnene til at kvinner ikke deltar som eksperter, er at de vegrer seg for det.

– Jeg kan ikke snakke om noe annet enn de personlige erfaringene jeg har. Men jeg tror mange vegrer seg for å delta på en arena der de ikke er kjent eller trygge. Og vi forskere er jo ikke utdannet til å være tabloide og snakke i mediene. Jeg tror mange kvinne er redde for å gjøre kaste seg ut i noe som oppleves som litt skummelt og nytt og fremmed.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


Kulturstrøm

  • Pulitzerpris for Floyd-video

    17-åringen som filmet politiets dødelige pågripelse av George Floyd i Minneapolis i mai i fjor, ble fredag belønnet med en pulitzerpris.

    Darnella Frazer ble vitne til hvordan politimannen Derek Chauvin holdt kneet på halsen til Floyd inntil han døde av oksygenmangel.

    Videoen understreket den viktige rollen borgere spiller i journalisters søken etter sannhet og rettferdighet, heter det i begrunnelsen.

  • Lucinda Riley død

    Bestselgerforfatteren Lucinda Riley døde tidlig fredag morgen. Hun ble 55 år gammel, skriver VG.

    Lucinda Riley døde etter en fire år lang kamp mot kreft.

    Den irske forfatteren opplevde enorm suksess med serien «De syv søstre».

    Forrige måned var det ti år siden Rileys første bok på norsk, «Orkideens hemmelighet», kom ut. Siden har hun solgt 1,6 millioner bøker her til lands. Hun er dermed den oversatte forfatteren som har solgt mest i Norge det siste tiåret.

    Den syvende «Syv søstre»-boken kom ut 14. mai i år. Da ble hele førsteopplaget på 81.000 bøker av «Den savnede søsteren» revet bort fra hyllene. Etter kun få dager i salg ble et nytt opplag på 15.000 bøker trykket.

    Rileys norske forlag, Cappelen Damm snakket nylig med henne om den åtten boken, som hun nå skulle skrive ferdig. Hva som skjer med denne nå, er uvisst.

    Rileys bøker er oversatt til over 30 språk, og har solgt 13 millioner eksemplarer på verdensbasis.

    Lucinda Riley etterlater seg ektemann og fire barn.

    Lucinda Riley er Cappelen Damms stjerne og av de mestselgende forfatterne i Norge.
    Foto: Terje Bendiksby / NTB kultur