Hopp til innhold

Kvinnene knuser karene på kultur

Kvinner bruker kulturtilbudene i Norge mer enn menn gjør. Men nordmenn flest er aktive kulturbrukere.

Lese

Kvinner er storforbrukere av kulturtilbud, viser «Kulturvaner 1991-2015»-undersøkelsen.

Foto: Bjørnflaten, Thomas / SCANPIX

Statistisk sentralbyrås nye publikasjon «Kulturvaner 1991-2015» tar for seg hovedtrendene i kultur- og mediebruken de siste 25 årene.

Siden 1991 har en økende andel nordmenn sett musikkonserter, gått på kino, eller sett ballett-, danse- og operaforestillinger, mens færre har besøkt bibliotek og utstillinger, viser undersøkelsen.

Det er en synkende interesse for å dra til bibliotekene, se teaterforestillinger og kunstutstillinger. I 1991 var ni prosent meget interessert i å gå på teater, mens det i 2012 bare var fem prosent.

Kvinnene leder an

I hele perioden har kvinnene ledet an i kulturforbruket på alle områder, med unntak av idrettsarrangementer. Jo mer utdanning, jo mer bruk av kulturtilbud. Men det er de med minst utdanning som står for den største økningen i bruken av kulturtilbudene.

Seniorrådgiver Odd Frank Vaage var mannen hos Statistisk sentralbyrå som var med og startet disse undersøkelsene i 1990. 26 år senere er han fortsatt hovedansvarlig for den nå 140 siders lange rapporten.

Han har en teori om hvorfor kvinnene karrer seg til kulturtoppen:

– Kvinnene er stort sett litt mer sosiale enn menn. De liker å gå ut og oppleve slike ting, og de leser mer romaner enn menn.

Eldre kulturbrukere

Snittalderen for de som benytter seg av kulturtilbud, av begge kjønn, har økt. Det er bare cirka 15 prosent av befolkningen i Norge som sjelden benytter seg av noen kulturtilbud.

­– En del sier de ikke er interessert i forskjellige kulturtilbud, men mange har vært der likevel. Det forteller at mye av dette ofte er en sosial aktivitet, hvor man for eksempel slår det sammen med det å spise en middag og treffe venner og familie, mener Vaage.

Namsos kino

Kino er det mest besøkte kulturtilbudet.

Foto: Kjartan Trana/NRK

Kino er mest populært

Mye har skjedd innen formidling av film siden 1991, men fortsatt er det å gå på kino det kulturtilbudet som brukes av flest personer. Faktisk har andelen økt. I 1991 var 58 prosent av befolkningen på kino det siste året, mens de siste årene har prosentandelen ligget på rundt 70 prosent.

– Antall besøkende er høyere på idrettsarrangementer og bibliotek, men kino er det folk det hyppigst brukte kulturtilbudet, sier Vaage.

– Hvordan klarer kino å holde stand når visning av film er blitt så mangefasert?

– Det dreier seg nok om at det er en møteplass for mange mennesker. De aller fleste unge går på kino i løpet av et år, men antall besøk er gått ned, som jeg tror skyldes så mange andre filmtilbud.

Game-Boys

Dataspill

Åtte av ti gutter i alderen 9-15 år spiller hver dag.

Foto: Dina Sofie Espeseth / NRK

Ikke overraskende slås det fast at dagens unge ser mye videoklipp på Internett. Åtte av ti gutter i alderen 9-15 år spiller en gjennomsnittsdag, mens snittet i befolkningen som helhet er på 36 prosent.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober