NRK Meny
Normal

Kvinnelitteratur og partikkelfysikk (R)

På slutten av syttenhundretallet blomstret kvinnelitteraturen i Sverige. Klokskapsråd om husstell, barneoppdragelse og samliv med ektemann og familie.
To hundre år senere blomstret også kvinnelitteraturen, denne gangen om frigjøring fra husstell, barneoppdragelse og samliv.
Verden går framover.

Jan Allan (Copyright Jan Allan)
Foto: Jan Allan / JAM Records

Hør: Studio Sokrates: Jazz og filosofi i Stockholm del 8

Se: Jazz og filosofi i Stockholm del 8

Bildeserie: Jazz og filosofi i Stockholm 2009

Kvinnelitteraturen
Kvinnelitteraturen på syttenhundretallet blir etter hvert til de fagene vi samler under overskriften Humaniora ved universitetene i dag. Altså fag som må klare seg uten eksperimenter som argument for sine resultater.

En av pionerene i Sverige var Hedvig Charlotta Nordenflycht . Hedvig skrev en tekst « Fruentimrets försvar » der hun skjeller ut filosofen Jean Jacques Rousseau etter noter. Argumentasjonen er forbløffende moderne, nesten så man hører dagens Donna stå med hendene i hoftene og framholde at «bare fordi mannfolk tilfeldigvis er sterkere enn kvinner rent fysisk, så følger det ikke at de derfor er overlegne i tankekraft også»

Partikkelfysikk
Den svenske trompetist Jan Allan disputerte i partikkelfysikk i 1976. I dagens utgave av Studio Sokrates presenterer Knut Borge Allan og komposisjonen «Ballad för trumpet», og nedenfor ser du en video fra Youtube der Allan spiller en ballade av Lars Gullin «Late Date».

(NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne videoen)

Knut Borge forteller i radioutgaven av Studio Sokrates denne uken at han og en venn spurte Jan Allan ved en anledning om hva partikkelfysikk er for noe. «Det handlar om mycket små saker» sa Allan. Og det stemmer. Partikkelfysikk, eller elementærpartikkelfysikk som noen liker å kalle studiet – handler om å studere hvordan partiklene i atomets kjerne oppfører seg.

Fundamentalontologi
En gren av filosofien handler om «hva-er-det-som-er». Ontologi kaller vi det. Tanken er å prøve på et meningsbærende svar på spørsmålet «hva er det for noe, dette som vi alle er kastet ut i». Filosofiens historie byr på mange djerve forsøk på å besvare dette spørsmålet, Aristoteles og Martin Heidegger (HYPER) er blant de mest oppfinnsomme.

Men en brysom erkjennelse dukker stadig opp i vår undersøkende bevissthet: «Allting oppløser seg for den prøvende tanken». Lenge mente vi at atomet var den minste byggesteinen i kosmos. Sånn er det ikke lenger. Partikkelfysikken studerer elementene som atomet er bygget opp av, og dessuten: «en del mer eksotiske og ustabile partikler»

Kvinner og andre eksotiske partikler
Eksotisk betyr fremmedartet eller fjernt. Slik at partikkelfysikken ved siden av å klarlegge hvordan atomets partikler oppfører seg – også «oppløser» tidligere viten og erstatter den med «sorte hull»

I et idéhistorisk perspektiv ser vi at kvinnelitteraturen svinger i en lignende bane. Fra opplysningstanken for 200 år siden, der man delte kunnskaper om familie, koking, oppdragelse, medisin og samliv, over til 1970tallets kvinnelitteratur:

Selvrealisering, selverkjennelse og frigjøring – og enda videre til en slags vektløshet der det ikke lenger er klart hva man er og hvor man skal gå. Kan man snakke om eksistensielle eksotiske partikler?
Noen har sagt at «musikken begynner der filosofien og vitenskapen slutter». Jeg tror det er Schopenhauer. Høres fornuftig ut.

Musikken
1: Ballad för trumpet ( Jan Allan )
2: Witchi-Tai-To (Jan Garbarek & Bobo Stenson)